25 år siden første gang

27. juni 2023

1998. 3 uker i Kina. Vi var totalt isolert i et fattig Kina. Så var jeg innom en dag i 2015 hvor det første jeg la merke til var at det var rent i gatene. Og nå, 25 år etter. Tilbake til kanskje verdens mest suksessfulle moderniseringsprosjekt, et av verdens ledende land.

Sist tirsdag var jeg i siste liten i Oslo for å søke visum, fikk flybillettene like etter og et endelig go-signal fra lærerne, "det blir reise!", og i morgen starter jeg turen til landet som kjemper om å være det det alltid har ansett seg selv for å være, Midtens rike, sentrum i verden. Det har vært en lang vandring å komme meg hit, 2-3 års språkstudier, et år som nybegynnerlærer i kinesisk ved Osterøy ungdomsskole, stengte koronadører og avlyste utvekslingsmuligheter, før Kina åpnet opp for turister nå først i mars og vi er noen av de første som får komme inn. Jeg føler tyngden av en tur hvor alle forberedelser til nå har skreket: ANNERLEDES! KONTROLL! med en visumsøknad av en annen verden hvor det tok utallige forsøk bare for å få bildet godkjent, en omfattende språktest for å bli godkjent av universitetet vi skal til, setbacks hvor jeg var først var for gammel til å bli med (slik at de registrerte meg som lærer) for deretter at sponsorene nektet å betale for meg. Det har vært et trangt nåløye, og uendelig mye venting.

Men nå… blir det 40+ grader, språkkurs og masse sightseeing og kultur, faste fra sosiale medier, Netflix, Spotify og apper (siden jeg ikke tenker å betale meg ulovlig eller lovlig til å bryte en mur som gjør det mulig), og to uker på den måten vi reiste i gamle dager, hvor mobilen hovedsakelig vil fungere som kamera og jeg må laste ned mp3-filer om jeg vil høre på musikk. Og hvor alt som skjer må fortelles om etterpå. Jeg må bruke kinesiske WeChat for å kommunisere, og kanskje også for å betale, siden vanlige vestlige bankkort og til og med gode gamle kontanter i praksis ofte ikke fungerer.

Annerledesland. Kontroll.

Aller mest spent er jeg bare på hvordan det vil føles å være der, det høres kanskje rart ut. Når jeg lander på flyplassen for eksempel. Eller når jeg går rundt i gatene. Hva vil det føles som? Mens jeg hører på læreren undervise i det aircon-kjølige klasserommet og ser ut på kinesiske studenter som vandrer rundt på skoleplassen i sine hvite og røde uniformer. Kommer alt til å føles fremmed, eller som noe kjent, noe jeg vil tilbake til og være en del av? Det lurer jeg aller mest på!

Jeg er så spent!!

Alle reaksjoner:

70Åslaug Aandal, Anne-Linda Bratsberg Thorsen og 68 andre