Et takkebrev til far

12. november 2023

KJÆRE FAR, GRATULERER MED FARSDAGEN! Jeg tenker spesielt på deg i dag, der vi alle skulle ha vært samla hjemme i Verdalen for å feire deg. For å takke deg for den fantastiske faren du var, for den du er, og for alt du har gitt meg.

Derfor benytter jeg anledningen til å takke og hedre deg her ved å skrive litt om deg, selv om du ikke lever lenger, og til å si at jeg enda er så stolt av deg og så takknemlig for den du var i livet mitt.

Du var en mann som likte å fortelle historier, og av og til var de ganske så personlige. En av de første historiene jeg husker du fortalte meg var fra jobben din, og den historien har blitt værende med meg hele livet. Du fortalte hvordan mennene på jobb hadde valgt å være uredelige mot bedriften dere jobbet ved, og da du bestemte deg for å være ærlig og gjøre det motsatte av dem, rottet de seg sammen mot deg. En dag kom de mot deg, rasende fordi du ved å være ærlig ødela for deres planer. Rolig så du på dem og sa: “Min samvittighet sier meg at jeg ikke kan gjøre dette. Hva sier deres samvittighet?”

Sjelden har jeg vært så stolt av deg som da, og allerede fra den gang ante jeg hvor modig du var, noe som skulle bli bekreftet resten av livet. Det var som om du manglet all menneskefrykt. For meg, etter en frimodig ungdomstid, slo det ut som voksen, denne frykten. Frykt for hva andre skal syns om meg og mine meninger.

Men dette blogginnlegget er et av disse øyeblikkene da jeg velger å være modig, å ikke ha menneskefrykt, ja til og med å risikere og gjøre meg selv til latter. For jeg vil takke deg, for at du lærte meg å elske Israel, helt fra jeg var barn. Tusen takk, far. For en velsignelse det har vært for meg hele livet. Jeg er deg evig takknemlig. Takk for at du fortalte meg det du mente var sannheten om Israel, før jeg var gammel nok til å lese nyhetene og skjønne at mye av det jeg leste ikke stemte. Takk for at du satte deg skikkelig inn i historien og politikken og fortalte det til meg, hvordan jødene ble angrepet siden dagen de satte sin fot i sin nye stat, og hvordan de på mirakuløst vis har blitt hjulpet siden.

Takk for at du viste meg skriftsteder der det står at vi skal be om fred for Jerusalem og fortalte meg at Israel er Guds helt spesielle folk. Det er dem som Bibelen først er skrevet til. Mang en gang satte du meg ned, og fortalte historien deres, og jeg lyttet, og lærte, og etter hvert leste jeg Bibelen selv, reiste til Israel selv, hørte på talere og leste artikler og gjorde meg opp mine egne meninger om Israel. Også noen som var ulik dine. Men starten var deg. Å se deg elske et folk du aldri fikk treffe gjorde noe med meg, å se deg lete etter sannheten og ikke være redd for den gjorde at jeg også ville være sånn. Slik som deg. Modig. Uten menneskefrykt. Uten å være redd for å bli gjort til latter eller ghostet.

For er det en sak som er verdt å gjøre seg selv til latter for så er det denne. Det har jeg tenkt ved hvert innlegg jeg har delt, eller kommentar jeg har skrevet. Så viktig er den. Så farlig tror jeg det er å ikke si noe eller la media få styre hva som er sant om denne saken.

Så på denne dagen, far, står jeg på skuldrene dine, slik jeg alltid har sett for meg helt siden du døde, at jeg skulle ta stafettpinnen og gi den videre, og bygge videre på alt du har gått foran på.

Tusen takk igjen for at du var faren min, jeg hedrer deg og minnet om deg på denne dagen.