Hvile og hvile

 24. april 2024

Det finnes minst to typer hvile, og er noe som har blitt veldig viktig for meg i livet mitt.

Den ene formen for hvilen erfarte jeg nå i helga. Tre døgns retreat med avslått mobil på Lia gård utenfor Koppang på Østlandet. Det var MAGISK. Stillheten. Roen rundt og inni meg. Jeg savnet ikke mobilen et sekund, og skulle ønske jeg kunne vært der lengre. Å trekke seg tilbake fra samfunnets mas og jag og bare VÆRE, alene og sammen med andre, og få hele kroppen og sinnet til å gå over i hvilemodus føltes ubeskrivelig. Her var det ingen muligheter til å flykte fra meg selv. Å få være i naturen på den måten gav energi, og å kjenne på hvile for å kunne arbeide, ikke arbeide for å hvile, som jeg tror er den rette rekkefølgen.

Men hvile er mer enn hvile fra arbeid. Av mentoren min, Ashley Pérez, har jeg lært at hvile er et sted i Gud, hvor vi kan bo, og at alt vi gjør kommer ut av dette. Vi kan gjøre alt i hvile. Også kjempe. Å erfare dette i livet mitt har endret det totalt, det har vært som en del av evangeliet manglet før jeg forstod dette. Da det gikk opp for meg at jeg i Jesus alltid kunne ha fred og leve ut fra hvile og ikke mitt eget strev, begynte en lang prosess ut i større og større frihet. Prosessen går på at jeg på flere og flere områder av livet mitt erfarer hvordan det er å leve ut fra min sanne identitet, og lar meg lede av Ånden i meg, og ikke sjelen. Det betyr ikke at alt er enkelt og at jeg ikke kjenner på vanskelige følelser, men at jeg mer og mer går gjennom de vanskelige følelsene og hendelsene I HVILE. En verden av forskjell. Og tilgjengelig for alle.

Dette store skiftet i livet mitt har jeg levd i i cirka halvannet år og ganske nylig har jeg begynt og dele mer inngående hva som skjer med andre folk. Det har vært et for dypt og omfattende skifte til at jeg helt har hatt ord for det før. Og kanskje skriver jeg mer om det i framtida.

Nå er jeg på vei tilbake fra denne retreaten, en helt spesiell langhelg på Lia gård. Jeg lurer allerede på når jeg skal tilbake. En del av meg vil ikke ut av atmosfæren jeg opplevde der, og kjenner i kroppen enda, og gruer meg til hverdagen med alle lydene rundt meg og all travelheten. Men etter dette er jeg på vei hjem med en sterkere bevissthet om hva det vil si å holde hviledagen hellig. Jeg kan hvile midt i travelheten hver uke. Så kanskje jeg i framtiden skal ta hviledagen litt mer alvorlig, og utforske mer av hva sabbaten inneholder og betyr?