Noen opplevelser i Kina

18. juli 2023

I kjølvannet av turen til Midtens rike, har det meldt seg et behov for å dele. Hendelser jeg ikke har ord til å beskrive før jeg famlende kan prøve meg fram. Som 18-åring reiste jeg tre år i korttidsmisjon til Hawaii og Asia, og gjorde den feilen at jeg lot alt jeg opplevde forbli inni meg. All fattigdommen jeg så, underernærte barn, sterke følelsemessige og åndelige opplevelser fikk sitt eget uttrykk inni meg i et sterkt indre liv, men med tiden, siden jeg aldri fikk satt det om til ord, hopet det seg til inni meg til et punkt der jeg nesten ikke visste hvem jeg selv var, og jeg følte en stor dissonans mellom det som skjedde inni meg og den folk så meg som.
Derfor, kanskje for spesielt interesserte, tenkte jeg at jeg ikke skulle gjøre den feilen igjen, og frimodig blogge om det jeg har opplevd. Kanskje noen andre vil syns kunnskap og tanker om et land så annerledes som Kina, er verdt å lese om.
Noe av det vakreste jeg så på hele turen var verdens åttende underverk, den kinesiske muren. 长城。Dette vidunderet er kanskje det mest kjente kinesiske praktverket, selv om utbredte myter om at den kan sees fra månen er feil. Men det kan sees fra rommet, i bane rundt Jorda, i en høyde på 160 til 320 kilometer, er Den kinesiske mur absolutt synlig for det blotte øyet der den bukter seg som en slange gjennom landskapet. Det var en opplevelse å være der. Gjennom flere keisere, over 1800 år ble denne stødige muren bygget for å holde ute barbarer som truet keiserdømmet. Muren er på hele 22 000 kilometer (!), det er nesten ikke til å fatte når en går nærmere og ser på hvor mye arbeid som må ha blitt lagt ned i hver eneste meter. Og de nydelige utkikkspostene hvor ild blant annet ble tent for å varsle.
Cirka en million mennesker, hovedsakelig mannlige slaver, bønder og håndtverkere, døde eller ble drept under byggingen av muren, et helt ufattelig antall døde for at keisere skulle sove trygt om natta. De som ikke adlød keiseren ble henrettet, så for mange endte det med død på den ene eller andre måten.
Å gå på muren var litt av en opplevelse. Som 18-åring i 1998 sprintet vi opp 1000 steg (de fleste høyere og tyngre enn vanlige trappetrinn) til høyeste punkt på muren, men nå i 40 varmegrader ble det mange pust og pes, og etter to topper var grensen nådd. Jeg nøt utsikten før vi begynte nedstigningen til turistområdet hvor vi endte opp med en kald Cola og beskue andre klatrere.
At muren er kalt verdens åttende under er ikke rart. Samtidig er den tragisk nok et godt eksempel på hvordan kinesiske keisere og ledere har brukt mennesker som verktøy. Det gjorde de her, og for eksempel under «det store spranget» i 1958 på en måte jeg mener mangler sidestykke i det jeg har lest av Europa- og verdenshistorie.
Over 10 millioner turister besøker Den kinesiske muren årlig, i alle fall før korona, og den er vel verdt et besøk. Her kan en få seg en skikkelig treningstur samtidig som en gjenopplever keiserdømmet fra fordums tid. Et besøk som etterlot seg et stort inntrykk på meg.
Alle reaksjoner:
Eowyn Saus, Celina Xie-Weng og 50 andre
7
Liker
Kommenter
Del

Kommentarer