Skam

 27. april 2024

Det er lenge siden jeg har skrevet noe om psykisk helse, min tid hos psykolog eller på Modum Bad, men på retreaten sist uke ble mye vekket til live på grunn av temaet som var skam. Det er lenge siden jeg har gjort noe særlig med den følelsen, selv om jeg vet at den påvirker meg mer enn jeg skulle ønske. Derfor var jeg ganske usikker på hva jeg ville synes om undervisning om temaet. Men det ble noen veldig fine timer, med terapeut og prest Marie Farstad. Og det slo meg hvor utrolig viktig det er å forholde oss til det, og snakke om det, ikke nødvendigvis slik det gjøres nå til dags, hvor ungdommer hører så mye om det at de får det opp i halsen, men… sånn… skikkelig snakke om det. Hva det egentlig er. For skam er noe vi alle lever med, og det er faktisk veldig bra. Den sunne skammen er noe som gjør at vi er empatiske mennesker, og skamfølelsen vi føler etter at vi har gjort noe galt, viser sunnhet, gjerne gjennom rødming og flauhet, og i verre tilfeller at vi ordner opp med dem det gjelder. Sunn skam får oss til å vende oss tilbake til fellesskapet, som vi trenger.

Men den vonde skammen, den som knyttes til følelsen av «å være feil», er det like viktig å gjøre noe med. For den stjeler evnen til tillit til oss selv, andre og Gud. Og om vi ikke er bevisste fører den til forakt for andre, fordi vi ikke klarer å se på vår egen skam. For skam og stigmatisering hører sammen, som vi kan se i for eksempel minoritetsskam og generasjonsskam. Å høre Marie snakke om de forskjellige typene skam var utrolig oppklarende, og jeg ble minnet om det jeg lærte om på Modum Bad, at heling og lindring av skam oftest skjer i fellesskap. Det er når jeg er åpen om skammen min med noen som kan ta den imot, at bearbeidelse og helbredelse kan starte. Og det er når jeg ikke blir tålt med min skam, at den blir dypere, og farligere. Både for meg selv og andre.

I tillegg lærte vi at en del skam kommer av ubearbeidet sorg. Sorgarbeid er viktig for å bli fri fra skammens grep, sa Marie. Det kan være alt fra sorg en unngår fordi det ikke passer, at du ikke hadde tid eller rom, ikke orker, eller komplisert eller kronisk sorg, og det kan handle om alle mulig type tap gjennom livet, samt endringer. Gjennom samlingene gikk det opp for meg at jeg hadde min egen ubearbeidede sorg i livet, og kunne se hvordan det har ført til skam for meg. Bare å bli klar over det og skjønne at det jeg trenger å gjøre er å sørge, førte til mer frihet og håp. Samtidig hjelper det meg å forstå og ha empati med mennesker rundt meg.

Etter retreaten tok jeg meg i å ønske at alle skulle få oppleve dette, og tenkte at jeg i alle fall hadde lyst å gi en liten bit av det videre her.

Alle reaksjoner:

33Mathea Hye-Jin Olafsrud, Christine Louise Smith og 31 andre

12

Liker

Kommenter

Del

Vis flere kommentarer

Olianne Randi Holme

Salige er de som sørger, de skal bli trøstet