Stillhet

13. mars 2024

Jeg er hjemme igjen fra Hawai’i etter 50 timers reise! Det som allerede skulle bli en lang reise, ble forlenget med nesten et døgn på grunn av kansellert fly. Men etter mange timer på flyplassen midt på mørke natta endte jeg på et luksuriøst resort, og fikk noen ekstra timer i sola sammen med en acai bowl betalt av flyselskapet, så det var ikke så verst.

Det ble en helt fantastisk tur. Den startet ganske dramatisk med en kamp med myndigheter og så ambassade i USA for å komme inn i landet, og søsteren min sa om den tilsynelatende umulige kampen, at om jeg kom inn, så var det definitivt av en grunn. Dermed hadde jeg ganske store forventninger, og alle ble innfridde. Noe av det beste var bare å være over tid i varme, det gjør underverker for kroppen å kunne gå ut i shorts og singlet når som helst på døgnet, og kjenne D-vitaminene bare strømme inn i kroppen fra sola. Det ble fine turer rundt øya, besøk av de aktive vulkanene, regnbuefossefallet, «black sand beach», vi så seler og store skilpadder komme helt inn til land, og mange forskjellige strender hvor jeg slikket sol, badet, så på venner som surfet og leste. Og jeg fikk være med familie og venner og oppleve det.

Den andre uka ble jeg også spurt om å undervise, og jeg utfordret meg og underviste ungdommene på skolen min søster jobber på, uten forberedelser og notater, bare rett fra ånden min, og viste bilder, fortalte om og ba for Nord Korea sammen med Jonah og de minste ungene i Christina sin klasse. Som lærer er det helt fantastisk å få gi videre noe av det jeg brenner for, ikke bare engelsk og kinesisk, men også det jeg tror på.

I det hele tatt skjedde det mange små mirakler. Min opplevelse er at Gud gjorde noe på dypet mens jeg var der i flere av relasjonene mine der, både inni meg og mellom oss, og det var både krevende og fantastisk. Alle relasjoner trenger av og til å «legges i bløt» fra ting som har stivnet til. Å oppleve helbredelse i relasjoner er en gave.

Når jeg nå har kommet hjem, med overskudd, glede og seire i bagasjen, er det ordet STILLHET som møter meg. Merkelig. Jeg blir minnet på ordet som «snakket til meg» under en kristen forkynnelse jeg hørte for nesten et år siden. Jeg fikk ikke noe særlig ut av talen, utenom i en digresjon da taleren i en bisetning snakket om stillhet. «Det er til meg!» skjønte jeg. Litt senere var det en mann i kirka som ikke kjente meg som gav meg et profetisk ord (et ord fra Gud direkte til oss mennesker), om at jeg var for travel. Dette er mange måneder siden, men jeg har ikke tatt det til meg og gjort noe med det, før jeg ankom Bergen nå nettopp. Da slo det mot meg igjen. Kanskje det er dette som er ordet for 2024? Stillhet. Så mens jeg lander og kommer meg gjennom jetlag, er det dette jeg kjenner på og prøver å suge til meg. Å la alt bli stille inni og utenfor meg og bare være til stede, og kjenne på forventning over at en mulig ny sesong i livet mitt skal ta form.

0:03 / 0:05

+4

Alle reaksjoner:

65Anne Lerøy, Åsa Eggebø og 63 andre

5