15.april!

DateMandag, april 11, 2005 at 22:50:
 
Det e 11.april og 4 dage te eg maa soega paa et elle aent (ja, du og forresten!!).... men eg vett framdeles ikkje ke!! D e bare april, men alligavel maa eg veda ke eg ska gjoer te hoesten - det e alt for tidligt, eg vett jo kje ke eg ska gjoer i sommar ein gang!!

For lenge siden pleide eg ha ein 5 aarsplan, men naa e eg bare glae eg vett ke eg ska gjoer det nesta halva aaret. Eg lige d best saann. Daa e eg meir aapen for at nye, spennane ting ska dokka opp, og at live bare kan forandra seg paa et oeyeblikk!

Men naa maa eg allsaa veda, eg kan ikkje slakka og bare se ke som skjer fram te august - eg maa veda d naa, innen 4 dage!! Saa vilt irriterane!!

Kommentarer

  1. renatis13. september 2011 kl. 20:54

    Viss du bare fortsette på MhS, så får du jo en bachelorgrad....

    apr 12, 2005 at 09:09 | Ingvild



    hm... goe ide... eg har tenkt d sama sjoel, men ke ska eg egentlig med ein bachelorgrad hvis eg ska bli laerer..?

    apr 12, 2005 at 09:37 | Renate



    åå æg føle m dæg. Æg heller he kje peiling.. Nei t planlegging av neste år ennå:)

    apr 12, 2005 at 13:47 | Anne



    Du kan ta litt forskjellige fag som du kan tenke deg å undervise i, og så tar du pedagogikk te slutt. Det e mange som gjør det på den måten, blandt annet svogeren min som nå har fått 100% jobb på musikk, dans og drama i Vågsbygd!
    Lykke til!

    apr 12, 2005 at 20:03 | Ingvild



    Hei igjen...

    He he nå tar eg igjen for å ikkje ha skreve på ei stund....
    Eg e så ufattelig enige med deg...eg sko jo fortsatt ønska at eg hadde fem års planen intakt, men eg slide jo med det som du vett så altfor godt...
    Men eg kom jo oppi det samma dilemmaet sjøl då..ka endte eg opp med??
    Jodå eg har jo hatt mange uge på meg t å søga å fiksa alt i samen, men den som kom stressa andpusten på posten den 15 va jo seffern meg då...
    Ja ja eg rakk det jo på et vis...så nå har eg i alle fall søkt på BI i Oslo t høsten....
    Blir det d, så ende eg opp i leilighet med Linn Tanja og Jeanette som eg bodde med i Australia...heheh me sa jo alltid at me sko ha enn lilla gumman leilighet i oslo og...men eg trodde aldri d kom t å skje....får se ka så skjer med tiå, men eg ser liksom ikkje heila poenget med å reisa vekk heilt aleina lenger uden å kjenna ei sjel...
    Ka endte du opp med å søga på forresten??Eg e veldig spente

    Anett :-)

    apr 17, 2005 at 22:15 | Anett

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer