30 år!!!

DateTirsdag, juli 19, 2005 at 02:37:
 
 
I sommer har mor og far vært gift i 30 år!!! Og eg va ikkje klar over det før sånn cirka dagen før.

30 år... i 2005, det e faktisk ganske lenge! Det e til og med lenger enn det eg har levd...
De blei kjent godt voksne, ette å ha vært på sjøen, jobba i utlandet i mange år, reist rondt halve jordkloden og hatt utallige jobba. Tante hadde troffe far ude (far ude?!? på livet, liksom!!) og sa te mor at hu hadde fonne ein mann for henna. Så hu tog ein god gammeldags "blind date" og inviterte begge på besøg samtidigt!
D va gjort ganske kjapt. D blei "real date" ikkje lenge ettepå før hu dro te Canada og de fekk se om det va "real feelings." Ett år seinare va det bryllup!

De snakke ikkje så ofte om den tiå elle sånne ting, men mor sa ein gang te meg at då hu gifta seg med far "då stengte eg bakdørå!" Eg har tenkt på det i mange mange år ettepå... der lærte eg någe betydningsfullt, tror eg!
Mor og far har lært meg någe av de viktigaste tingå i livet. Et av de e trofasthet. Elle eg vett ikkje om eg har heilt lært det ennå, bare at de har prøvd å læra meg det jaffal. Faktisk tror eg det e mange ting de har praktisert, men ikkje heilt klart å læra meg...! Ein aen ting e gavmildhet. Å gi liksom. Å ikkje ha menneskefrykt. Ærlighet. Utholdenhet. Nøyaktighet. Tro. Og mye meir...

Derfor tenkte eg at eg ville "lima inn" et bilde av de på bloggen min, gratulera de med overstått bryllupsdag og fortella at eg e stolte av de, på så mange forskjellige måda!!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer