40 ting før du e 40!

DateTirsdag, desember 14, 2004 at 22:49:
 

Leste i KK (det kjenta kvinneblade som de fleste menn ikkje tør lesa...) i kveld... og kom borti ei lista over 40 ting du må gjør før du blir 40. Hm.... eg kikka gjennom an og fant ut at eg va på brukbar vei, med allerede 23 ting onnagjort....

F.eks
- dingle med beina på den kinesiske muren
- blind date (...!)
- slutte å røyke.... (...:))
- tilgi foreldrene dine (interessant... visstnok et tegn på at en er voksen...! Heldigvis har eg ikkje mye å tilgi de for!! ...heller andre veien, e eg redd..!)
- besøke aktiv vulkan og kjenne på frykt og fascinasjon over naturkreftene
- ha opplevd slum og fattigdom (anbefales som "must" før du e 30!)
- lære å gå naturlig på høyhælte sko (med en høyde på 1m og 55 - som (veldigt viktig!) e høgere enn Nicole Eggert i Baywatch og Kylie Minogue - så va eg nødt te d fra eg va 13...)

Ellers så va d jo ein del ting eg ennå ikkje har fått gjort, någen av ganske naturlige årsage... f.eks
- få de barna du skal ha..... (trengs ingen kommentar...)
- elske med din kjære på et vågalt sted (ikkje på denne heller, rekne eg med...)
- sikre deg det gode liv (hallo! E kje d någe du gjør når du e middelaldrane og har opplevd d mesta..?)

og en del andre interessante ting eg ikkje har fått gjort ennå...- f.eks
- fiske laks i Alaska (ikkje akkurat på TOPP 10-listå av d eg planlegge de neste årå kanskje...)
- chatte på internett og møte personen på kafé (hallo!!!)
- male et bilde og henge det på veggen og være stolt av det (med mine tegneferdighede tvile eg på at d komme t å skje...)
- gi blod (hm... skreiv kje Bjørnar någe om d på bloggen sin..?)
- overvære fødsel (trenge eg kommentera d..?)

Så eg får se ke eg får t de neste årå... har jo ei stonn på meg jaffal:)

Kommentarer

  1. renatis12. september 2011 kl. 15:05

    hehe.. fiske i Alaska Renate? Kan ikke fatte at DU ikke har lyst til d....?!
    Men gi blod - d kunne vi faktisk gjort... Er du klar? (Så kan vi gå i lag...ikke så skummelt da ;))

    des 15, 2004 at 00:05 | Mari

    Mari: Hm... du er seriøs... sant? (Å nei, nå har jeg ingen grunn til ikke å gjøre d...:( ) Men hvordan gjør du d da? Bare går inn på sykehuset og spør om de har lyst på litt blod?!?

    des 15, 2004 at 03:04 | Renate



    Eg åg vil ver me! Me kan jer d på Bryne...

    des 16, 2004 at 10:14 | Cathrine



    ja... jeg er faktisk serios.... vet ikke helt hvordan vi gaar frem...men d skal vi finne ut av :)

    des 18, 2004 at 23:23 | Mari

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer