Aktiv dødshjelp

DateFredag, april 1, 2005 at 03:24:

Terri Schiavo (41) er død


Den hjerneskadde kvinnen, hvis skjebne har vært gjenstand for den mest opphetede etiske debatten i USA på lang tid, døde i dag etter at sonden som ga henne næring ble koblet fra for nesten to uker siden.

Det er hennes ektemanns advokat , George Felos, som ifølge nyhetsbyrået AP i dag kunne bekrefte at Schiavo er død.

Aa se "million dollar baby" og aa foelga litt med i saken om Terri Schiavo har satt foelelsane i kok hos meg.Eg har alltid vaert aktivt imot doedshjelp - sama koss livstilstanden e. Saa lenge personen ikkje e hjernedoed og holdt i live kun ved hjelp av ein maskin har eg alltid holdt fast paa at aktiv doedshjelp e galt. Livet e hellig, ein gave. Og det e kje opp te oss menneske aa griba inn og lega Gud ved aa setta ei sproeyta og avslutta et liv, sama kor mye personen oenske aa doe. Men eg elska "million dollar baby" og eg kjente sterk motstand inni meg mot at "Maggie" sku maatta fortsetta aa leva i den tilstanden hu va i. Alt hu kunne, va jo aa slaass! Aa kjempa va d hu hadde bygt livet paa! Og hu kom jo te aa ta livet av seg sjoel uansett, antagelig paa ein umenneskelig, smertefull maate.
Ette at eg hadde sett filmen blei eg sittane aa tenka... Spelte filmen paa foelelsane mine? Va det medlidenheten i meg som sa at hu burde faa lov aa doe... og va det medlidenhet som dreiv "Frankie" te aa enda livet hennas? Eg tenkte paa alle de forskjellige situasjonane me komme te aa maatta ta stilling te i framtiaa... ska medlidenhet, som e ein foelelse, faa lov aa styra kem som ska leva elle doe?
Saa ser eg paa hysteriet rundt hjerneskadde Terri Schiavo og kjenne at eg maa kjempa med foelelsane. Eg lure paa ke som dreiv Michael te aa faa en rettskjennelse paa aa kobla Terri fra naeringssonden. Kan medlidenhet ha vaert ein del av d? Ette aa ha sett sin kjaere ektefelle ute av stand te aa snakka eller fungera normalt i 15 aar..?

Eg tror bilde e meir graatt enn svart/kvitt, eg ser annerledes paa saken enn daa eg va 16 og superidealist. Dette e vanskelige saker med vanskelige svar... Men alligavel tror eg at aa basera vaare etiske verdier paa foelelser vil bli farlig og at det vil komma te aa skli ut. Foelelser e bra, og ofte ein indikasjon paa naage djupare, men de e ikkje alltid sannhet, og gir ikkje alltid svar.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer