Då va det bestemt...

DateTirsdag, mars 22, 2005 at 04:03:
 
Okay... daa e d bestemt - eg ska i loepet av 6-7 vege (om alt gaar knirkefritt... gaar naage naagen gang knirkefritt?!) komma med min fysste utgivelse - ein EP. For dokk som ikkje vett ke det e saa e det ein mellomting mellom cd singel og cd, allsaa ein cd med litt faerre sanger paa. I mitt tilfelle blir det ein cd med 5 laater.

Det e et enormt stort skritt for meg, baade oekonomisk og foelelsesmessig og ansvarsmessig og i det heila tatt. D har tatt meg lange tid aa bestemma ke eg ska gjoer, men eg tror dette e neste steget paa veien. Eg proeve aa minna meg sjoel paa at det versta som kan skje e at eg tabe litt penga... og evt. litt rykte... og ein god del tid og krefter... men at eg garantert vil vinna naage - laerdom og erfaring, i det minsta, og har sjans aa naa ut te mange fleire enn om eg hadde holdt demo'n for meg sjoel.

Eg merke at de vonde erfaringane de siste aaraa har gitt meg meir is i magen. Eg e ikkje liga redde og holle ikkje saa godt fast paa det eg har. For eg vett at ingen ting egentlig e mitt. Alt kan bli reve vekk fra meg paa et minutt, uten forklaring. Eg har ingen garanti for naage.
Paa den andre siaa saa har eg mye aa vinna paa aa satsa.

Kommentarer

  1. renatis13. september 2011 kl. 20:40

    Hey, how are you Renate? Long time. I just checked out your website, Daniel Norris told me about it. It's great. I am currently in Australia working in Real-Estate right now and still playing my guitar. Have to catch up sometime hey.

    Alister

    mar 22, 2005 at 04:37 | Alister Randell



    Hey you!!! Ali!! So great to hear from you! I'm in Kona right now! Can you believe it?! So sad you're not here!!! We definitely have some catching up to do:)

    mar 22, 2005 at 04:53 | Renate



    Æ HEIE PÅ DÆ!!! Æ har trua på dæ, du e bæst å æ 1000 optimistisk! Herre går bra Renate! Klæm Marte

    mar 22, 2005 at 07:03 | Marte



    Gratulerer å lykke t Renate!

    mar 23, 2005 at 03:06 | Anne

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer