Eksamen....!

DateTorsdag, juni 9, 2005 at 11:21:
 
 
Eg sitte i stuå og vente på Jarle og Torstein... vår 5. panikk-kollokvie e snart i gang, og eg ser fram te ein nye runde med mye koseligt snakk, kaffidrikking og diskusjona, mens eg prøve å vri så mye kunnskap ut av de 2 andre som muligt. Eg kan dessverre ikkje skryta av at eg kan gi liga mye i gjengjeld... Eg visste kje at eg kunne så lide om "andre religioner," at eg va såpass blanke...
Eg huske godt Engelsk grunnfag, sjøl om det e ei stonn siå. Eg hadde stålkontroll, ser eg nå... elle jaffal så mye kontroll som ein stressa, panisk, fysste-årsstudent kan ha... Det va kje et tema, nesten kje ei sia i det 6000 sides store pensumet eg ikkje hadde pløyd gjennom og kunne sei et elle aent meir elle mindre vettugt om. Alligavel grudde eg meg som ein gal te eksamane og va livredd for å stryga - e det muligt? Eg må se tebage og le av meg sjøl.
KRL grunnfag dette året derimot... ein heilt aen historie... eg fekk C på ein eksamen, hoppte galant over den andre og har vært på 3 forelesninger siden d... og utenom kollokvie... så tror eg nesten ikkje bøgene har vært åpna. Eg vett jo omtrent ikkje ke slags fag eg ska ha eksamen i!!
Så hvis eg får någe eg faktisk kan på mandag... og står... då tror eg at eg komme te å forstå meir om ke nåden egentlig handle om...

Kommentarer

  1. renatis26. september 2011 kl. 13:22

    Hei Renate!
    E huskå godt åssen d va på Engelsk grunnfag;)

    jun 9, 2005 at 15:53 | Kristine (nå Amundsen) (amundsen_k@yahoo.no)



    Hei Kristine!!! Koseligt å se navne ditt på nettsiå mi!!! Ja... det va harde dager på Engelsk grunnfag!!! Eg e glae eg ikkje e der i livet nå!!:) Så kjekt å hørra fra deg!!

    jun 9, 2005 at 22:17 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer