Et nytt år...

DateLørdag, januar 1, 2005 at 16:12:
 
GODT NYTT ÅR!! 2005 allerede, d e sykt!!!
Eg feirte nyttår med 27 andre i går kveld.... eg hadde ikkje de heilt store forventningane, må eg innrømma... men d blei mye kjekkare enn eg hadde trodd. Det mesta va Misjonskjerke folk, venna som bor vekke, alt fra Texas te Oslo og som har komt hjem på juleferie... og sjøl om me va 28 stk. med lille Kaleb, så hadde me d enormt kjekt. For någen kongefolk! Så glade og kreative!!IMG_0189_resize.jpg





Me va hos Åshild, og hadde dekka langbord te alle. Gode mad, catering som va bestilt og henta hos Atle på Bowlingå.
Og ettepå bestod kvelden og nattå av masse kjekt, 2 musikkleker- blant aent BIT FOR BIT og fortellingskonkurranse (med 2 og 2 på lag kor de får et tema å holda foredrag over, den fysste må begynna på bokstaven a, den andre på b, så den fysste på c igjen, osv...) Enormt løye, Ingvar (Kjøllesdal) og Jarle (fra kaffibaren) imponerte stort med foredrag om SPORT I NYHETENE fra a te w.... då gjekk d gale!!:)

Elles hadde me eget husband:) og ein avdeling med lovsang, Kent som snakka litt, nattverd og ett minutts stillhet for ofrene i Asia. Veldigt bra... det blei forøvrigt snakka mye om kriså der nere og koss d har påvirka oss alle.
Ellers va d show på dansemaskinen (som Åshild og Jarle har anskaffa seg, fordi de har gått konk av å bruga penga på den på bowlingå!!), ALIAS speling, masse masse goe mad og goe drøs! Eg va te hal 6... og d va utelukkane fordi d va så mye kjekkare enn eg hadde forventa:) Så ein goe start, på et forhåpentligvis godt år!!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer