Kvinner og atter kvinner!

DateSøndag, november 7, 2004 at 13:58:
 
PUH! Kvinnehelg allså!! Fysst va d Rachel Hickson på fredag. D va løye å komma inn i et rom og så bare se hundrevis av dame..! Følte meg faktisk ganske utenfor!! Eg kom nesten 2 tima for seint, men så hadde talen begynt bare 10 minutt før, sa Mari. Eg va godt fornøyd! (Mari, Margrethe og Hanna, som hadde såde gjennom halvannen time info såg litt mindre fornøyd ut...!:D)


Og så va d premiere i IMI kjerkå på en TRØST forestilling på lørdagen, òg d for dame.. og her va d endeligt någen på vår alder, følte oss litt meir hjemma liksom. Forestillingå va kanonbra!! ...og ikkje sånn "å kos, og kjærlighet og grina i lag...-" greie i det heile tatt. Alligavel kunne me kjenna oss igjen.. faktisk, he he:) 3 av venninnene mine danste (de va dritflinke, eg va sååå stolte!!), og d va blanding av skuespel, dans, musikk og prosjektorgreie på veggen.
Enormt bra! Så då va kje Margrethe og Mari så sure lenger :D


Eg satt å tenkte at dame hadde d mye lettare før. Då sku me bare vær gode kåneemne og passa onga. Nå ska me liksom vær d, + ha karriere, trena, se bra og slank ut og vær motebevisste, vær alt fra leder te omsorgsarbeidar i menigheten + ha ei spennande fritid med kule aktiviteta og masse venna....! For et press! Kem klare vel det heila tiå?

Me snakka om det litt seinare, at me egentligt føle at d e litt sært m sånn kvinnegreie. Det hørres ut som syforening... eller en plass der dame komme samen og gjør sånne "kose-" ting, eller snakke om kvinners rettigheter og koss menn har ødelagt livå våre... men TRØST va absolutt ikkje d. Og d va godt å kjenna seg igjen, og tenka at eg e god nok og kan vær sterke, sjøl om eg ikkje e superwoman!!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer