O jul med din glede!

DateTorsdag, desember 23, 2004 at 11:50:





Eg kom på at eg ikkje har skreve någe om jul... og i dag e d jo lille julaften! Så tenkte eg på koffor eg ikkje har gjort d... og kom på at d kanskje e fordi eg ikkje har komt heilt i julestemning ennå!!! Ikkje har eg pynta juletreet, eg har ikkje gjort någe meir julereingjøring enn vanligt... og d einaste pynten eg har i stuå mi e ein BARBIE-sjokolade-kaldender eg fekk av Elisabeth....! Den 20. desember fant eg ut at eg ikkje hadde åpna ein einaste ein, og åpna 20 stk på ein gang... eg lige ikkje sjokoladen en gang, og syns ikkje at Barbie e heilt det sama som ei julestjerna elle ei krybba som julepynt... Men men...

 

I tillegg, te den anti-shopperen eg e, så kjøpte eg 90% av alle julegavane på ein dag, og de fleste i den same butikken... og slapp å pakka inn ein einaste julegave sjøl, for det gjorde de for meg der... ikkje akkurat julestemning av d heller.

 

Men, så har eg vært på julekonsert då.... i et lite kapell i Stavanger. Der blei det lest juleevangelie på ein litt aen måte, og sunge masse julesanga... og så kjøre eg Mariah Carey's juleCD på full guffe kver dag i stuå mi... så d har vel hjolpe litt... kanskje? Sjøl kor drid d e å innrømma d, så må eg sei at julå ikkje e akkurat d sama så før... og d syns eg e ganske trist!

Kommentarer

  1. renatis12. september 2011 kl. 22:49

    Du er jo etterkvart litt så pass oppi åra at det er på tide at jula blir kjekk igjen. No skal du setje pris på ungar, familie og tradisjonar!

    God Jul Renate og gløym ei å lese Rennis evangeliet!

    des 23, 2004 at 13:38 | 15. Johannessen



    Eg åg spele Mariah Carey sin julacd HEILA tiå. Den e jo heilt perfekt t jul!

    Eg kom litt i julasteming i dagmåres når eg våkna å såg snø! Hagel jaffal..men d e fargen så telle....

    What ever..Gledelig jul Renate!:) Glae i deg:)

    des 24, 2004 at 12:05 | cathrine



    Eg har såde å sitt gjennom bildene av deg Renate, å du e bare så utrolig nydelige! Eg e så glae i deg! Syns d e kjempejillt å snakke me deg.

    Klem fra Cathrine



    Cathrine... takk ska du ha... eg tror du meine d... betyr mye. takk ska du ha!! Eg digge deg!! Av og t vett du bare ke eg tenke...

    des 28, 2004 at 01:05 | Renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer