On my way...?

DateMandag, februar 21, 2005 at 10:21:
 
Eg kjenne eg e sleden igjen og d foeles som et nederlag. Hei, eg kjente jo igjen den gode, gamle meg! Og eg har jo kje gjort naagen ting de siste vegene, bare kost meg!! ...bortsett fra aa leda lovsang, undervisa i vokalsang, begynna aa trena igjen, jobba med aa designa cover, sitta barnevakt, bli kjent med nye folk, gaa paa moeter... oisann... kanskje eg har gjort litt for mye - igjen?! Men utenom dette har eg jo bare gjort lette ting - mange forskjellige strender, spisa paa uterestauranter, scootertura, shopping, Borders, kjoeretura... bare lette, kjekke ting.

Koffor? Kanskje eg e lat? Elle kanskje eg gjoer naage feil? Eg vil, eg vil, eg vil jobba igjen! Eg vil gjoer masse uten aa bli sleden! Men eg e jo kje her for aa jobba, maa eg minna meg sjoel paa, eg dro kje te Hawaii for aa faa gjort saa mye som muligt.

Eg e her fysst og fremst for aa slappa av og ha ferie! Hoerre du det, Renate: Slapp av!!

Kommentarer

  1. renatis13. september 2011 kl. 18:58

    Eg trur det tar tid å ta seg inn igjen!
    Eg har følt på litt av det sama tidligere, og det tok lang tid før eg følte at eg va "tebage".
    Mange små skritt, nogen fram og nogen tebage.
    Eg trur ikkje eg tebage heilt ennå, og vett ikkje om nogen gong komme te bli som eg va igjen!
    Eg tåle mindre enn før, eg e ikkje så tøff som før, e møje meir følelsesmenneske enn før.
    Så ta det for det det e, Renate!
    Du komme kanskje aldri heilt tebage der du va...
    men dette e en ny vei, med nye utfordringer og nye gleder! (klisjè??? Ja, men me lige jo de..)

    Blei litt sånn rotete dette, men hb du forstod litt av det eg prøvde å sei!
    -Ingvild

    feb 21, 2005 at 15:37 | Ingvild (ingvild@thu.cc)



    Takk ska du ha, Ingvild, d va saa godt aa lesa innlegge ditt!!!!! Eg blei oppmuntra av d. Kanskje eg framdeles har for hoeye forventninga te meg sjoel, og at d e d besta at eg ikkje blir 'the hardworking controlfreak' igjen...:)

    Du har saa rett, eg kjente meg saa igjen - d e nok mange skritt, naagen fram og naagen tebage, men eg tror d handle om aa slappa av onna veis og ikkje bli saa nerbrutt (som eg av og te blir) naar d gaar et skritt elle to tebage. Takk for oppmuntringaa, eg blei kjempeglade av aa lesa d!! Og lykke te paa din vei!

    feb 22, 2005 at 02:02 | Renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer