Vettkje!!
Tirsdag, januar 18, 2005 at 10:50: Eg lige struktur. Spør alle som kjenne meg. D e ikkje så gale at eg organisere bøkene i bokhyllå mi i alfabetisk rekkefølge (som Thomas:D) elle rydde i skohyllene te folk når eg e på besøg (som Ole Martin:0), men eg e ganske avhengig av avtalebogå mi, og elske å skriva liste... handleliste, ke-eg-ska-gjør-i-dag-liste, pakkeliste... osv...
Men tiå i UiO, der eg ikkje bodde på ein plass i meir enn någen få måna i 3 år, forandra meg på ett område - framtiå! Te slutt blei eg så vant te å "bo i ein koffert", at eg slapte av med det, og sleid med å slå rot når eg kom hjem te Norge. Eg tenkte heile tiå på kor eg kunne dra og ke eg kunne gjør. Norge va bare ein mellomstasjon... i 2 år!! Te slutt forstod eg at d va ein grunn te at eg e her, og at eg kanskje burde vurdera å slå meg te ro. Gå på skole. Ta en utdannelse. Få litt struktur i framtiå mi......
Så de siste årå har eg hatt et klart svar når folk spør meg ke eg ska gjør. "Nei, eg ska nok studera!" "Eg komme te å bo her" "Ja, d ser ut som om d blir lærer av meg!" Det har vært herligt å alltid ha et svar, ette å ha frustert venna, familie og bekjente i over 5 år. Endelig har eg slått rot. Bodd på ein plass meir enn et halvt år.
Men så drar eg igjen!! Midt i skoleåre!! Skippe ein eksamen! Seie fra meg alt i Misjonskjerkå. Reise fra musikken min som nettopp har begynt å ta form! Ke eg ska på Hawaii? Eh...eg vett kje heilt ennå. Kor eg ska bo? Utenom de 3 fysste vegene - vett kje. Ke eg ska gjør ettepå? Du, eg e ikkje heilt sikker. Eg kjenne d rive. Litt på same måte som Asbjørn beskreiv så bra på bloggen sin, d e nesten som om å gå te tannlegen - du vett du gjør ein bra ting, men d gjør vondt. For eg hadde jo endeligt fått tebage strukturen min. Og eg likte d.
De siste dagene har eg tenkt mye på ke eg ska gjør når eg komme hjem. Ska eg bli her og fortsetta å studera? Ke om eg elske d på Hawaii? Kanskje eg ikkje ska bli lærer alligavel? Eg begynte å stressa. Leida på internett og forhørte meg ront omkring om forskjellige ting eg kan gjør - her og der. Men i dag måtte eg innse d - eg vett kje lenger. Eg vett ikkje, og hvis eg visste det så kan du vær sikker på at eg ikkje hadde konsentrert meg om Hawaii lenger... nei, då hadde eg nok stressa med det som kom ettepå, prøvd å få orden og struktur på d.
D e godt eg ikkje vett. Gud kjenne meg, han vett koss eg e, og eg tror han vett at d e godt eg ikkje vett akkurat nå...
Men tiå i UiO, der eg ikkje bodde på ein plass i meir enn någen få måna i 3 år, forandra meg på ett område - framtiå! Te slutt blei eg så vant te å "bo i ein koffert", at eg slapte av med det, og sleid med å slå rot når eg kom hjem te Norge. Eg tenkte heile tiå på kor eg kunne dra og ke eg kunne gjør. Norge va bare ein mellomstasjon... i 2 år!! Te slutt forstod eg at d va ein grunn te at eg e her, og at eg kanskje burde vurdera å slå meg te ro. Gå på skole. Ta en utdannelse. Få litt struktur i framtiå mi......
Så de siste årå har eg hatt et klart svar når folk spør meg ke eg ska gjør. "Nei, eg ska nok studera!" "Eg komme te å bo her" "Ja, d ser ut som om d blir lærer av meg!" Det har vært herligt å alltid ha et svar, ette å ha frustert venna, familie og bekjente i over 5 år. Endelig har eg slått rot. Bodd på ein plass meir enn et halvt år.
Men så drar eg igjen!! Midt i skoleåre!! Skippe ein eksamen! Seie fra meg alt i Misjonskjerkå. Reise fra musikken min som nettopp har begynt å ta form! Ke eg ska på Hawaii? Eh...eg vett kje heilt ennå. Kor eg ska bo? Utenom de 3 fysste vegene - vett kje. Ke eg ska gjør ettepå? Du, eg e ikkje heilt sikker. Eg kjenne d rive. Litt på same måte som Asbjørn beskreiv så bra på bloggen sin, d e nesten som om å gå te tannlegen - du vett du gjør ein bra ting, men d gjør vondt. For eg hadde jo endeligt fått tebage strukturen min. Og eg likte d.
De siste dagene har eg tenkt mye på ke eg ska gjør når eg komme hjem. Ska eg bli her og fortsetta å studera? Ke om eg elske d på Hawaii? Kanskje eg ikkje ska bli lærer alligavel? Eg begynte å stressa. Leida på internett og forhørte meg ront omkring om forskjellige ting eg kan gjør - her og der. Men i dag måtte eg innse d - eg vett kje lenger. Eg vett ikkje, og hvis eg visste det så kan du vær sikker på at eg ikkje hadde konsentrert meg om Hawaii lenger... nei, då hadde eg nok stressa med det som kom ettepå, prøvd å få orden og struktur på d.
D e godt eg ikkje vett. Gud kjenne meg, han vett koss eg e, og eg tror han vett at d e godt eg ikkje vett akkurat nå...
Å fytti me skulle snakkt om dette når me shoppa i dag Renate!! Eg åg jekk MANGE år uden å veda någe om framtiå elle ka eg ville...så visste eg d i 2 1/2 år..Psykiatrisk hjelpepleier...men nå...nå vett eg ikje...å eg KLIKKE!! Me må snakka på fredag:)
SvarSlettGlae i deg SUPER-shopper!
Klem
jan 18, 2005 at 17:22 | cathrine
Halloen, Renate!
Ska du te Hawaii? Guds veier e uransakelige.. og det e vel det som gjørr di litt spenanndes - hadde vore litt kjedeligt å visst alt om ka som skjedde! Vel, ska prøva å følga litt me her koss det går :)
jan 19, 2005 at 10:44 | Alf-Olav
Hei Alf-Olav!! Lenge siå!! Ja, eg ska visst d:) Skjer litt fort i svingane her!! Komme kanskje t å vær litt involvert i lovsangen, håbe eg. Du då? Snart ferdig på medisin? Snakkes!
jan 19, 2005 at 11:22 | Renate
Kult! Lovsang e bra! (skjult reklame:)Då må du stikka innom http://www.lovsangsweb.net
Ikkje heilt ferdig.. ca. 2 år + turnus igjen.. Men d e kjekt å ver student. Snakkes!
jan 20, 2005 at 17:19 | Alf-Olav