Fysste skoledag...

DateOnsdag, august 17, 2005 at 08:37:
 
Futti så kjedeligt med fysste skoledag.... eg kjede meg! Ja faktisk kjede eg meg så mye at eg sitte her, på Universitet i Stavanger og surfe på nettet... og blogge... mens læreren, eller studiekoordinatoren, snakke ivrigt i vei. Bla bla bla!

Eg endte på allmennlærer, og ingen e meir overrraska enn meg sjøl.... eg ska bli allmennlærer!!! ikkje bare lærer, men faktisk allmennlærer. HA HA!! Og dette året ska eg ha matte og norsk.... 2 fag eg trodde eg va ferdige med i 1997... d e tragisk. Futti så gale!! Så nå blir det ekstrakurs i matte, og å få hjelp av Olene og alle kameratane mine + Christina (og kem som helst som har peiling på sånne ting...) for å få dreisen pån matte´n igjen. Me får se koss det går....

Eg tror kje det har heilt gått opp for meg at det e her eg ska sitta og gjør sånne "allmenn-ting" de neste to årå... D føles som å vær tebage på videregåande. De har fravær og obligatorisk oppmøte og klassa, og i dag begynte me klokkå 8!!! (Eg har kje stått opp så tidligt på 2 år!)

Så nå e eg "basically" ødelagt... nå har eg kjøpt leilighet og slått meg te ro, og begynt på allmennlærer og ska gro fast her i 2 år.... så nå må vel det nesta vær å kjøba meg ein katt og litt fleire potteplanta...?

Kommentarer

  1. renatis4. oktober 2011 kl. 12:55

    Hold ut Renate!!! Du klare d! Eg kan hjelpa deg litt me matten, d litla eg huske... Eg hadde jo eksamen i d så d e någe så sitte der oppi for allti trur eg =) Lykke te! Eg begynne ikkje før på mandag, men d ska bli litt godt og trur eg =) Me snakkes om ikkje så lenge forhåpentligvis =)
    aug 17, 2005 at 15:40 | Cecilie


    Hehe.. tippe det e hardt å begynna på almennlærar ja.. Å eg føle me deg i matten.. Eg ska då ta matte, fysikk kjemi og biologi så eg og trenge masse hjelp! :p me får ta oss nogen gruppetima på misjen! ;) Ellers får du ha lykke te me alt! :) Hb eg treffe deg snart.. He kje sitt deg så møje i d sista.. Kos deg! :) knib
    aug 18, 2005 at 18:58 | Miriam


    ja, d kan godt vær eg komme te å spør deg om hjelp, Miriam. Ikkje se vekk fra det:) Lykke te!!! Og te deg på Lunihaugen, Cecilie!!!:)
    aug 19, 2005 at 18:59 | renate


    Me klare vel alltids lura inn någen matteøkte her og der!
    aug 21, 2005 at 09:40 | Olav


    klar for d, Olav!!!:) (eg glømte du tar master i matte!!! Så genialt!! Då blir du min nye bestevenn:D)
    aug 21, 2005 at 10:58 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer