Hos tannlegen

Torsdag, november 1, 2007 at 18:28:

 

Det har gått et år... det uungåelige må gjennomføres.... Jeg skal til mitt årlige besøk hos tannlegen, og gruer meg som vanlig. De siste åra har det vært samme historia, ja om jeg tenker meg om, så er det i alle fall 10 år på rad med samme historie: 1 hull!!! Så nær, men allikevel så langt ifra! Det er den kjedeligste nyheten å få, som gjør at jeg kommer med nye forsett etter hvert tannlegebesøk. Mens jeg ligger der i stolen, lover jeg dyrt og hellig for meg selv at fra nå av skal jeg begynne å bruke tanntråd, jeg skal ikke drikke cola, ikke spise mellom måltidene og pusse tennene etter hvert måltid!!! Jeg lover Gud med seriøst alvor at om jeg bare slipper å ta bedøvelsessprøyte og bore denne gangen, så skal alt bli så mye bedre fra nå av.

"Du må bruke tanntråd..." er det første den tyske tannlegen min sier, igjen. Smilende, fordi hun vet hun har sagt det før. Jeg kommer med den samme remsa på hvorfor det er så vanskelig å få det til, og klarer å presse inn at jeg i alle fall bruker to tannkoster, en liten tynn en i tillegg for å komme til på de bakerste tennene. "Det er ikke nok" svarer hun vennlig og klemmer armen min. "Ja jeg skal begynne med det nå!" svarer jeg alvorlig.

"Dette ser jo bra ut!" er beskjeden jeg får etter hun har sjekket alle tennene mine, "jeg ser ikke noe hull her jeg!" Jeg føler meg 10 kilo letter "Yoho!!" utbryter jeg spontant, "Ingen hull, fantastisk, nå ble jeg glad!!!" "Vent litt," advarer hun, "jeg må først se på bildene, så ikke ta gleden på forskudd. Det kan være jeg har oversett noe...."

Jeg venter i spenning mens hun sjekker røntgenbildene. Jeg ber og håper og tror, alt på en gang, inni meg. "Hm.... veldig bra...... kan ikke se noe hull her.... bra...... vent litt....." - å nei, nå vet jeg hva som kommer, dette har jeg hørt før, det har som sagt skjedd i minst 10 år på rad allerede... "dette overså jeg visst.... her har vi visst et bittelite hull allikevel.... beklager, Renate, men vi må visst bore denne gangen også.... Vil du ha bedøvelse?"

Jeg har lyst å skrike høyt, og er aller mest sint på meg selv som ikke dette året heller har meget meg til å bruke tanntråd. Så setter vi i gang, jeg gaper opp, må gjennom både sprøyte og boring, og kommer ut fra tannlegen, 1200 kroner fattigere.
Fra nå av skal jeg helt sikkert begynne å bruke tanntråd!