Knust drøm

Torsdag, november 17, 2005 at 00:32:



Ein ny kvallik-kamp uten mål... og dessverre ingen billett te VM i Tyskland. SÅ TRAGISK!!!! Eg trodde ikkje akkurat på Gamst´en som spådde 4 mål, men tenkte at de kunne jo klara å få te 2.... futti så nærme, men så gjekk det ikkje nå heller.
Eg hadde allerede sett for meg VM i Tyskland, me har snakka om kor kult hadde det ikkje vært å dra ner der og få vær med på VM-stemningå!?! Se lag fra Asia og Afrika i tillegg te de stysste heltane... men nå, uten Norge, så virke det plutseligt ikkje så kjekt lenger....
Dette va surt!!!

Kommentarer

  1. renatis5. oktober 2011 kl. 07:56

    Veeeeldig surt. Eg er en bitter person.
    nov 17, 2005 at 13:20 | Asbjørn Bakke


    Heilt enige. Eg e litt snøten, ja, men når ikkje Norge klare å scora mål i kvalikkampane, så e de vel heller ikkje kapable te å vinna VM. Men kjekt hadde det vore likavel. Men det e absolutt noge going on. Et bra lag, bjynne me å få. Unge spelarar så e klar for EM om 2 år. Den e vel bankers....
    kR
    nov 18, 2005 at 08:59 | Kjell Rune


    eg vett ikkje eg... Hareide snakke bra for seg, men eg føle kanskje det e mye snakk...?! Jaja, så va de ikkje goe nok denne gangen heller... og d e så leeenge te EM....:/
    nov 18, 2005 at 13:52 | renate


    Heisann Fagre og vakre snuppis!
    Jeg er enig at det var STOR skuffelse at det gikk som det gikk med Norge. Men så var det vel ikke sååå overraskende heller. Jeg synes diskusjonene i ettertid er artige. Hva gjør vi nå? Sparker trenern? Reduserer lønna til spillerne(de er jo overbetalte og det går jo ikke ann når man taper..), kanskje det er pga de unge spillerne? Eller var det de eldste som har for lite å spille for?? Kanskje vi må satse på de spillerne som spiller i elite serien i Norge? Eller taper vi rett og slett fordi Tjekkerne saboterte oss ved å ta ut lufta i ballene vi skulle bruke på treninga?? En landskamp reiser mange spørsmål.....
    Det er vel det som engasjerer, kanskje? At det er LOV å ha sterke meninger om HVA som bør gjøres av HVEM og HVORDAN. Alle har rett til en ekspertuttalelse og rett til å la seg engasjere. Det er jo deilig da! Å sitte der i sofaen og rett og slett være ekspert- de løper jo rundt der for vår skyld. -gjør de ikke??
    nov 18, 2005 at 19:11 | Siv Merethe


    Ja det e greit å kunna vær litt "sofa-ekspert!!" Eg tror kanskje det e for mye bytte av spelerane...? Hareide har jo rekord i å skifta ut/omrokkera på spelare... meir ska eg ikkje sei... (siden eg egentlig ikkje har peiling:D)
    nov 18, 2005 at 20:52 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer