Ord i rette tid

DateTirsdag, oktober 18, 2005 at 20:41:
 
D e så fantastisk når det bare komme "ord i rette tid!!" Forstår dokk ke eg meine?! Når du kanskje har stressa med någe, eller gått og grubla, og så komme der bare någen og seie akkurat det du trengte å hørra!! Sånn va det når eg snakka med Atle Riskedal i dag. D va så good. Eg digge å snakka med Atle. Han har ein annerledes måte å se på ting som begge har gått igjennom.... hvis d va forståeligt. Ette at eg hadde snakka med han va eg så utroligt glae og følte meg så mye lettare når det kom te skolesituasjonen og masse aent. Tenk at ein samtale kan gjør d!! D e fantastisk! D e good å få ting ut, og ennå bedre å få ord i rett tid!!
Eg har glømt å nevna 2 ganske store ting i livet mitt, tror eg... Blant aent at eg har fått ny jobb!!!

http://jaerhagen.no/sitefiles/site9/files/artimg/baretti-2.jpgKleskjeden Baretti på Jærhagen på Klepp, som e ein branch onna Sørbø!! Eg trivs bedre og bedre. Eg lige å jobba med kler!!!:) Så nå e det bare å handla hos meg (annenkver torsdag og annenkver helg), sjøl om eg ikkje har lov å gi kjentfolk rabatt:( Men eg kan hjelpa å finna all slags kule kler te ein kver anledning. Og ja, det e akkurat som når eg jobba på Carlings, eg har begynt å kun gå i Baretti-klær og reklamere for det te alle som gidde hørra!!!

Den andre litt store tingen som har skjedd e at eg har begynt å trena - fast - på SportsClub!!!
D hadde eg aldri trodd om meg sjøl.... D e nesten litt flaut å innrømma, jaffal va det sånn i begynnelsen. For eg har jo alltid ledd av aerobic og sagt at det e "dansing light" elle "forsøg på å dansa!" og i tillegg, sjøl om eg aldri har vært sportsfreak, hvis eg sku trena så skulle det jaffal vær ute i Guds frie  natur, og ikkje innestengt i någe som ser ut som et lager... Men 4 måna ettepå, og endeligt på vei inn i ein god rutine (så lenge d vare!!) så tror eg det e det luraste eg har gjort på lenge, faktisk!! D e jo gøy! Og sjøl om eg framdeles tenke at det ikkje e heilt det sama som jazzballett, så må eg innrømma at de har enormt høgt tempo og god kondis...
Så det va reklamen for i dag!!;)

Kommentarer

  1. renatis4. oktober 2011 kl. 13:26

    heia :D
    eg og he fått jobb på jærhagen=) på nille:D:D
    men vett ikkje heilt korti eg ska jobba ennå då,men!
    eg treffe deg nok der;)
    okt 24, 2005 at 17:33 | Ann Iren


    så good!! Då må me besøga kverandre!!!:D
    okt 25, 2005 at 12:04 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer