Jeg har tenkt mye på dette i det siste, hvor viktig det er for oss å mestre oppgaver og få gode erfaringer for å tro på oss selv og takle hverdagen. Mestringsfølelsen er noe vi snakker opp og ned om på jobben min, hvor viktig den er for elever slik at de skal takle skolen, og for noen, å takle livet. Dårlig mestringsfølelse i et fag, og mange gjentatte negative erfaringer, kan knekke selv den sterkeste elev, mens gryende følelser av å få noe til, om det så er ørlite, og i alle fall hvis det skjer igjen og igjen, kan forandre en hvem som helst elev. Det tar bare litt tid.
Dette er en av de fantastiske gledene ved å få være lærer... å se at en elev mestrer noe, å se håpet i øynene og gleden ved å lære, og få til noe han eller hun kanskje aldri har fått til før, og i noen solskinnshistorier se humør og liv forandre seg helt på grunn av dette.
I det siste har jeg altså tenkt mye på det for min egen del. Også jeg som voksen trenger mestringsfølelse! Nå har jeg vært borte fra læreryrket i nesten et år, 2-3 måneder i Costa Rica og et halvt år på kurs, og følelsen av å ikke helt mestre læreryrket noen dager, er tung å kjenne på. Det kan slå meg helt ut. Og det nytter ikke hva jeg vet andre tenker og syns om arbeidet mitt, jeg må føle det selv!! Jeg må tro det og erfare at jeg klarer det for å kjenne trygghet i yrket mitt.
Kun da kan jeg blomstre og trives og glede meg over lærerjobben, også på de tøffe, umulige dagene.
So true!!! Godt sagt!!
SvarSlett