Hola Barcelona!

Christina sier at det er urettferdig og at jeg sniker meg med over alt. Da jeg begynte på Tryggheim ungdomsskole for 3 år siden fikk jeg akkurat hoppet på kollegietur til Roma, siste året fikk jeg med meg Paris, og i overmorgen reiser jeg til Barcelona (nytt sted: check!) med de helt ferske kollegaene mine fra Time videregående skole, til spottpris. Det var bare såvidt jeg klarte det denne gangen, men det var akkurat tidsnok. 3-4 dager i et spansktalende land (har friska opp noen spanske gloser og hørt på spanske podcaster mens jeg har sprunget på tredemølla den siste uka, bra med litt motivasjon, for det har ikke blitt alt for mye spanskøving det siste året, kremt...), spansk mat, spansk kultur, spansk sol - jeg gleder meg!

Jeg kan svært lite om Barcelona, jeg har bare hørt at det er en helt fantastisk by med utrolig kultur, historie og liv. Jeg gleder meg til å rusle rundt i gatene, nyte været, gå i småsko og sitte (forhåpentligvis ute) på kaféer og drikke latte. Og jeg elsker storbyer nattestid. Det er en helt spesielt følelse å vandre sent en kveld omkring i gatene til en travel by som nettopp har gått til ro, kjenne på stemningen av en metropol som sover, men som snart skal våkne opp igjen til en ny, spennende dag.

Jeg har utrolige minner fra blant annet Seoul i Sør-Korea (10 millioner innbyggere) hvor jeg alene eller sammen med ei venninne eller en vennegjeng drev gatelangs seint om kveldene, fra kafé til kafé, til et kveldsåpent bakeri hvor vi kanskje kjente noen, i bodene på gatene som alltid var åpne eller for å kjøpe iskrem i en av de 7/11-lignende butikkene. Det var magisk. Bare magisk. Det var i de tidene jeg kom til å elske storbyen og storbylivet, og siden har jeg alltid gjort det.

Jeg gleder meg til å kjenne på luktene, høre gamle koner skjenne på katalansk, sitte på med en gal bussjåfør i den ville trafikken og oppleve dagene og nettene i en helt ny by sammen med helt nye kollegaer.

Jeg er jamen heldig!