Relasjoner

Hjemme igjen fra Barcelona. Kjempekjekt å reise, godt å komme hjem igjen. Det har vært spennende dager i en spennende by, og jeg tenker at turen var preget av relasjoner og mangel på relasjoner. Hva mener jeg med det? Jo, det var til tider rart og litt skremmende å kjenne at jeg var «alene» blant mange ukjente folk som jeg aldri hadde sett før og at jeg ikke hadde noen rundt meg som var «mine.»

Vi var 151 stk som reiste. Jeg hadde kanskje truffet max 20 av dem før... Siden Time videregående skole er en yrkesskole, er det mange avdelinger; bygg, helse og sosial, media og kommunikasjon, restaurant og matfag og utrolig mange andre. De driver med så mye at jeg ikke er i nærheten av å forstå det enda. De utdanner innsatte i fengsel og har skole for ungdommer med all slags utfordringer, fra lettere diagnoser til psykisk utviklingshemmede. I tillegg har vi 30 minoritetsspråklige som får norsk,- engelsk- og samfunnsfagopplæring og må bestå 3 eksamener (den siste er Bergenstesten) før de får studere videre.

Det er et enormt apparat med ca 185 lærere og 850 studenter.

Etterhvert og innimellom ble jeg kjent med utrolig mange spennende folk fra all slags forskjellige avdelinger. Jeg snakket med flere av dem som jobber med fengselsinnsatte og ble rørt og begeistra over hvordan de står på for å gi innsatte en framtid, til tross for det de har gjort før i livet. De fortalte om alle nederlagene, og mismotet ved å bruke så mye tid på noen som kjapt var tilbake i fengselet og hvor tungt det kunne være å starte opp igjen med samme person både to og tre ganger. Allikevel holdt de på og følte de gjorde noe viktig og meningsfylt.

Det var godt å se hvilket samhold kollegaene mine var preget av. Høyt under taket, mye latter og mange sprell (som jeg ikke tror jeg skal skrive mer om her...) Jeg hadde det enormt gøy og koste meg som mest da vi danset på en irsk pub til et stykke ut i natta. For en glede å danse!! Vi begynte 3 jenter mellom bordene og etter hvert ble flere og flere med i dansen (selv om det ikke var noe dansegolv), også stivbente, mannlige industrilærere fikk svingt seg!!

Jeg kunne fortalt masse. Om kulinariske opplevelser, sightseeing i Barcelona´s gater, mine anstrengte spanske forsøk og alle de morsomme menneskene jeg snakket med. Men ja, relasjonsbygging og mangel på relasjoner. Det er det jeg sitter igjen med og tenker på. Jeg tror jeg hadde veldig godt av å være ny for en gangs skyld, å kjenne på det og møte disse utfordringene.