Sommer på hell

Dagen i dag har blant annet vært tilbrakt på lekeplassen, med is i hånda mens vi soler oss på torget, gående fra biblioteket og ned i gatene... men selv om det er stekende varmt om du finner deg en lun plass er det likevel tydelig at det begynner å bli kaldere i lufta. Sommeren er på hell, høsten er snart her. Noen begynner kanskje å glede seg til koselige kvelder under et teppe mens regnet trommer mot ruta?

Det har vært en sommer med mange opplevelser, både gode og vanskelige, lette og tunge, og selvfølgelig er det enklest, og kjekkest å snakke om de gode. Og det har vært mange. Som nevnt var Spania- og Osloturene suksesser og deretter ble det to uker på det glade Sørland akkurat i den varmeste tida. Flaks!

Det ble en uke på Oase, en festival jeg har hørt lite om og aldri helt kommet på å dra på før i år. Jeg var derfor rimelig spent. Det ble en hyggelig overraskelse. Jeg bodde sammen med min gode venninne Anett og fra 7-15 andre unge voksne i et knallflott stort hus like ved festivalen, mye fantastiske mennesker blant annet fra Imi. Så herlig å treffe nye folk!!! Og høre mange gode, utfordrende taler. Og sole oss en hel gjeng på terrassen hver ettermiddag!!! Det er sikkert derfor jeg har tatt ingen bilder, og de neste som kommer er tatt av Anett. For påfølgende hyttetur i Lyngdal uka etter var også herlig. Igjen - nye folk - kjekke samtaler, folk inn og ut, joggeturer (Silje drog meg heldigvis med!), reke- og krabbekveld, omfattende søndagsfrokost med blant annet egg og bacon hver morgen (generelt mye god mat!), jacuzzi, en Carolakonsert inni der, og det rolige liv med god tid til å tenke og lese.

 

Så kom jeg hjem til strandvær, turer med familien, kino og to bursdager før mor, Christina og jeg tok turen til Osterøy, og Lonevåg der far tilbrakte oppveksten. Det ble veldig fine og veldig spesielle dager. Selv om regnet øste ned fikk jeg gå og gjenoppleve steder jeg besøkte flere ganger i året som barn, og se plassene far lekte og fiska og som gjorde han til den han var. Plutselig forstod jeg mer av hvorfor han elska naturen så enormt mye og hvorfor han så ofte snakka om oppveksten sin, stedene han hadde gått og alt han opplevde der. 

Søskenbarntreffet ble også veldig kjekt, det var overraskende godt å være samla, seks av oss i hjemmet hos Tina, tante Tove og onkel Rune - hvor vi avslutta kvelden med å bla i gamle albumer.

Så var jeg hjemme igjen og har brukt resten av sommeren med familien og gode venner. Når jeg ser tilbake på sommeren og kjenner på vemodet over noe som er over, noe som var godt, men som allikevel ikke kan komme igjen, overveldes jeg også av en annen følelse - takknemlighet. For alt jeg har. For alt jeg kan. For alle øyeblikkene og alle smilene og alle møtepunktene. Også på tunge dager og i vanskelige stunder. Jeg vil ta vare på denne takknemligheten, og hente den fram sammen med alle minnene i høst- og mørketida som kommer.