Hva vil jeg?!

 Hva vil jeg? Hva har jeg lyst til? Hva skal jeg gjøre med livet mitt?!?

Det er nettopp blitt høst, et nytt skoleår begynner og tanker som disse har surret rundt i hodet mitt den siste tida. Et nytt år starter opp, alle kommer i gjenge igjen, men jeg er ikke helt med. For hva skal jeg gjøre nå? Hva vil jeg egentlig? Hva skal jeg bruke resten av livet mitt til?

Å leve fra halvår til halvår eller år til år så lenge som jeg har gjort, gjør noe med en. Det kan stresse meg og bekymre meg. Det kan gi meg følelse av frihet, men også følelse av panikk. For hva blir det til denne gangen? En kjenner på forventninger – fra andre, men mest fra en selv. Jeg er framdeles ung, har livet foran meg, men må jeg virkelig bestemme alt det skal inneholde? Kan ikke noen bare bestemme for meg uten at jeg trenger ta ansvaret for hvordan det går?

Å leve fra dag til dag gjør noe med en. Et sterkt behov for trygghet, mer enn før. Noe som er stabilt, noe som ikke forandrer seg med årstidene. Noe og noen som alltid er der. Noe urokkelig.

Å ha levd i krise i månedsvis gjør noe med meg. Det forandrer livet mitt for alltid. Jeg blir mer bevisst på hvor sårbar jeg er, hvor svake vi som mennesker er – egentlig – når vi står uten de trygge, faste rammene, uten dagens gjøremål som liksom bare sier seg selv, uten de vanlige folka som er som vegger, golv og tak i livene våre – så til stede at vi nesten ikke merker dem. Og med framtida helt åpen og dagen i dag uten svar har jeg tenkt at jeg må finne ut hva det er jeg vil. Hvor viktig det er å vite hva det er jeg ønsker å gjøre. Å ikke bare hoppe inn i noe trygt eller av gammel vane, og velge bevisst min egen framtid.

I motsetning til så mange andre mennesker i så mange andre land lever vi i full frihet. Vi er frie! Jeg kan gjøre hva jeg vil! Jeg har mulighet på alle områder til å forandre livet mitt og leve det livet jeg ønsker. Men i en verden hvor jeg hele tiden bombanderes, bare på mobilen, av reklame, er det ikke alltid like lett å vite hva hjertet mitt sier – egentlig. Å gi meg selv tid og stillhet nok til å være til stede og kjenne på hva det sier – og så å følge det...