Sommerferien min - et eventyr

Ja, så måtte jeg ha hjelp på å komme opp på steinen for å få tatt et bilde :-)

Av og til blir du dratt med på et eventyr du bare ikke hadde tenkt deg. Helt uventet kan det oppstå og så er du plutselig med på noe du aldri hadde sett for deg at du gjorde.

Jeg har ikke campet noe særlig siden jeg var i barneårene, og da var det alltid med campingvogn. Erfaringene de ti siste årene var en uke på festivalen Korsvei i 2011 hvor ei venninne Rannveig og jeg lå halvveis oppå hverandre i et enmannstelt og frøs mens det høljeregna utenfor, hele uka. Alt var bløtt og klamt og ubehagelig, og aldri følte jeg at jeg var noe i kontakt med hverken naturen eller det urnorske. Hvis campinglivet var norsk folkesjel om sommeren, ja, da var jeg ikke skikkelig norsk. Neste gang var rundreise i Europa med Arnfrid og Anne. En fantastisk tur, vi kjørte litt på måfå gjennom Danmark, Tyskland, vi var noen dager i Belgia, gjennom Luxemburg, og bare gjorde det vi hadde lyst til. 12 dager. Vi hadde med oss telt, selvfølgelig. Vi måtte jo campe, det ville bli for dyrt med 12 netters betalt overnatting. Men det var omtrent det vi endte opp med. Til tross for våre gode forsett ble det en mye hotell, og bare en natt med telt, ikke så verst størrelse, kanskje 4-mannstelt, men klamt allikevel, og en helt ok opplevelse, selv om jeg ikke sov så mye den natta. Og selvfølgelig regna det.

Så derfor var jeg ikke særlig optimistisk med tanke på en hel uke på teltleir i - Skjolden? Sogn og Fjordane? Langt inn i innlandet. Jeg hadde aldri kommet på det selv, og jeg ble halvveis dratt med av Ingunn. Pakkelista var lang som et vondt år. Trengte en virkelig så mye for å være med på tur? Jeg handlet inn mer og trengte mer bagasje enn når jeg drar til Hawaii i tre måneder! To dager brukte vi på å komme oss opp, vi kjørte feil, ble trøtte og slitne og gretne, og da vi kom frem - ja, akkurat, høljeregna det. Hva skulle vi gjøre? Sitte i bilen og vente på at det kanskje slutta? Vi kom oss ut og strevde svært med å få det opp, mens alt rundt oss ble vått. Hvordan skal jeg klare dette i sju dager, tenkte jeg irritert. Dette kommer aldri til å gå.

Men - så ble det fantastisk! Og et eventyr. Naturen ble stor og vakker for meg. Hver natt når alle hadde lagt seg stod jeg utenfor og så på himmelen og campingplassen som var omgitt av fjell på alle kanter. Tenk at naturen kan være så overveldende. Og så mystisk. Jeg følte ro og fred inni meg, fikk med meg det meste av det jeg trengte i sekken (selv om jeg pakket feil på to av turene, for lite den ene og måtte låne klær av tre andre, og for mye den andre) og klarte se meg rundt på naturen når vi gikk turer, ikke bare haste av gårde fra A til B. En dag satt vi på brygga og prata i flere timer mens sola stekte, og jeg badet i norsk kaldt vann (ødelagt av Hawaii!) - godt pusha av en - flere ganger. To kvelder danset vi swing (som jeg også fikk lære av en) og jeg klarte meg ganske greit etter hvert. Å danse swing var fantastisk. Jeg som trodde det var gått av mote, og mest forbeholdt pensjonister fikk et nytt syn på det. Det var kjempegøy.

Og jeg elsket campinglivet. Vel, så hadde vi seksmannstelt på to, og kunne stå i teltet... og greit nok, så hadde vi tykk skumgummimadrass og tykke tepper under og over oss, og så fikk jeg ikke brukt stormkjøkken så mye (siden det var kafé i nærheten...) eller REAL- og boksematen jeg hadde tatt med... men like fullt ble det en del spising og grilling ute, en kveld laget vi blomkålsuppe og stekt løk og bacon på fire stormkjøkken og satt og spiste sammen med et tjuetalls andre på trebord bortover. Faktisk tror jeg det er lenge siden jeg har hatt en så gøy ferie og fått uventede, spennende møter med nye folk.

Og - jeg oppdaget noe ved meg selv. Hvor gøy det går an å ha det, og hvor kjekt det er å fokusere på trivielle ting, og være i naturen hele tiden. Det har vært mye alvor de siste årene i livet mitt, litt for mye. Av og til føler jeg at jeg lever under vann. Det merket jeg på turen. Jeg trengte å bli vekt opp, å le mer, å prøve noe nytt, å utfordre meg selv og finne litt tilbake til den jeg var før, da jeg var mer ubekymra og tenkte litt mindre.

Så for meg ble campinglivet i sommer et lite eventyr, og et jeg gjerne drar på igjen!

Noe av alt jeg dro med meg

På vei opp til Dulsete

Ja, hva heter det her nå igjen..?

Egen barista på den ene toppen

Helgedalsnosi. Å bli bedre kjent med Ingunn var noe av det fine på turen.

Fine Skjolden