Good bye China. Hello Norway.
16. juni 2023.
Nylig hjemkommet fra 14 fantastiske dager i Kina, og med stort besvær prøver jeg å fordøye en uforglemmelig tur. Jeg, som bare skulle dyppe storetåa nedi og kjenne hvordan «følelsen i Beijing var», endte opp med å ta en real full dukkert og kommer hjem med nye kinesiske venner, amerikanske (!) venner, samt en helt utrolig fellesskapsfølelse med teamet vårt - studenter i kinesisk fra Universitetet i Bergen og Amalie Skram videregående. Mest av alt har jeg ledd, og connecta på denne turen, både med landet, folkene vi traff og teamet.
Jeg sitter igjen med så uendelig mange inntrykk, om hvordan Kina får det til - med en jerndisiplin og stå-på vilje og tusenvis av år med tradisjoner, men også en merkelig følelse av å både være trygg i gatene på grunn av alle kameraene, og samtidig kontrollert og overvåket av akkurat samme grunn. Et paradoks. Jeg føler meg trygg - og kontrollert.
Gjennom hele turen hadde jeg en spesiell følelse der. Så annerledes enn mine to uker på Taiwan i 2019, hvor landet bare ble et turiststed jeg ikke hadde noen formening om jeg ville tilbake til eller ikke. Denne gangen var det bare veldig annerledes. Følelsen inni meg når jeg var der. Folkene på gatene. Hjelpsomheten. Frustrasjonene når vi bare ikke forstår hverandre, og latteren og gleden når vi klarer å snakke sammen, og jeg faktisk har en hel liten samtale på kinesisk med en navnløs kvinne i kantina. Uventa tilfeldige møter som fører til vennskapsbånd som kanskje vil vare i lang tid.
Jeg er såvidt over jetlaget og har langt å gå før jeg har prosessert alt. Det er så mange inntrykk, opplevelser og tanker. Så mye savn. Men følelsen nå er definitivt at her må jeg tilbake.
Kommentarer
Legg inn en kommentar