Livet mitt i Himmelen nå // My life in Heaven now

Lengselen etter Jesus, og fordi jeg syns det er gøy, driver meg til å søke Han omtrent hver dag, ofte flere ganger til dagen. Den starter ofte med meditasjon, hvor jeg er helt stille foran Han og bare er til stede og venter på Han. Ofte kommer det tanker, som jeg gir slipp på så snart jeg merker de er der. I tillegg er det noe med morgen og sen kveld (og natt) for meg som ofte gir en naturlig kontakt med det åndelige, det er som om når jeg nettopp har våknet eller rett før jeg sovner er mye mer åpen for en annen dimensjon. Jeg tror det er derfor Gud kan snakke så tydelig til oss gjennom drømmer, fordi vi ikke har noe som hindrer oss fra å ta imot. Ikke alle motforestillingene som - «men det er ikke bibelsk,» eller «det er ikke logisk» eller «dette kan ikke skje i virkeligheten» - all skepsis og motstand, som jeg tror vi har mot Gud - er borte om nettene og vi er mer åpne. 

Om kveldene bruker jeg ofte tid til å bli ledet til forskjellige steder i Himmelen; tronen Hans, tronen min, fjell, elv og hage med spesifikke betydninger lagt til hvert sted hvor jeg tilber, er stille, øser ut mine problemer, har lange samtaler med Han, tar imot Hans kjærlighet, omvender meg, men også etter hvert har møte med andre personer enn Jesus. Er min imagination med på dette? Absolutt. Vet jeg helt grensene mellom hva jeg forestiller meg og hva som faktisk skjer? Nei. Mye av det er gjort i tro og hva jeg senser at Jesus gjør, som jeg ikke kan sette to streker under, eller vite at er fullt ut noe som skjer i virkeligheten. Men - tror jeg at jeg er i Himmelen med Jesus og mange andre skapninger? Ja. Og tror jeg det er ledet av Jesus og den Hellige Ånd? Ja, absolutt. Og tror jeg det påvirker livet mitt her på jorda? Hele tiden. Har jeg tvil? Det også.

Her i høst en gang følte jeg Jesus inviterte meg til å sitte på tronen min i Himmelen. Det er et sted jeg ofte går til for å huske på min identitet i Han, at jeg er Hans sønn, at jeg er en konge, at jeg er en prest, og har fått alt i arv fra Han. Plutselig i Ånden senset jeg at Han kom ridende forbi på min venstre side på en hest, og jeg bare visste at den var hvit. Jeg kunne nærmest fysisk føle luften fra hesten der den travet forbi og høre vrinskingen og deretter en stemme som sa:

«Will you ride with me?» 

Jeg visste at dette er et bibelvers i Åpenbaringsboken, og at jeg en gang for over tjue år siden hadde fått dette av noen jeg ikke husket i forbifarten, så kanskje det var ekstra spesielt å høre det igjen. Jeg ble veldig glad og svarte Jesus entusiastisk: 

«Ja, selvfølgelig vil jeg det!»

Jeg trodde Han inviterte meg med på en åndelig reise på et eller annet vis. Mens jeg satt på tronen og smakte på det som hadde skjedd, slo det plutselig ned i meg med visshet. Han mente en fysisk reise, at jeg i 37 varmegrader i et fremmed nytt land hvor jeg snakket språket svært begrenset, skulle dra alene sammen med Han på tur.

Jeg ble livredd, men opplevelsen ledet til en spennende, Hellig Ånd-ledet tur til Tainan, sør i Taiwan, nesten så langt du kan komme fra der jeg bor, hvor jeg ble kjent med en nydelig taiwanesisk dame, og fikk profetiske ord å synge og be over byen der. Jeg fikk en veldig spesiell erfaring hvordan det himmelske påvirker det fysiske, og at som i Himmelen, så på jorden. 

Og det oppmuntret meg til å fortsette å bevisst leve fra Himmelen og utforske livet med Han der.

Lost on my way alone to Tainan!

MY LIFE IN HEAVEN NOW

The longing for Jesus, and the fact that I find it enjoyable, leads me to seek Him almost every day—often several times a day. It often begins with meditation, where I am completely still before Him, simply being present and waiting on Him. Thoughts often come, but I let them go as soon as I notice them. There’s also something about early morning and late evening (and night) for me that naturally creates a connection to the spiritual—it’s as if when I’ve just woken up or right before I fall asleep, am much more open to another dimension. I think that’s why God can speak so clearly to us through dreams, because we don’t have anything blocking us from receiving. All the objections—“but that’s not biblical,” “that’s not logical,” or “this can’t happen in reality”—all the skepticism and resistance I think we have towards God—are gone at night, and we are more open.

In the evenings, I often spend time being led to different places in Heaven—His throne, my throne, mountains, a river, and a garden, each with specific meanings attached. In these places I worship, am silent, pour out my heart, have long conversations with Him, receive His love, repent, and even meet people other than Jesus. Is my imagination involved in this? Absolutely. Do I fully know the boundaries between what I imagine and what is actually happening? No. Much of it is done in faith and in what I sense Jesus is doing—things I can’t definitively prove or know for certain are happening in reality. But do I believe I am in Heaven with Jesus and many other beings? Yes. And do I believe it is led by Jesus and the Holy Spirit? Yes, absolutely. And do I believe it affects my life here on earth? All the time. Do I have doubts? That too.

Sometime this past autumn, I felt Jesus invited me to sit on my throne in Heaven. It’s a place I often go to remember my identity in Him—that I am His son, that I am a king, that I am a priest, and that I have inherited everything from Him. Suddenly, in the Spirit, I sensed Him riding past me on my left side on a horse, and I just knew it was white. I could almost physically feel the air from the horse as it trotted past and hear it neigh, and then a voice said:

“Will you ride with me?”

I knew this was a Bible verse from the Book of Revelation, and that over twenty years ago someone had once prophesied this over me—though I don’t remember who—so perhaps it was especially meaningful to hear it again. I became very happy and answered Jesus enthusiastically:

“Yes, of course I will!”

I thought He was inviting me on some kind of spiritual journey. As I was sitting on the throne, reflecting on what had just happened, it suddenly struck me with certainty: He meant a physical journey—that I, in 37-degree heat in a new and unfamiliar country where I spoke the language only very limitedly, was to travel alone with Him.

I was terrified, but the experience led to an exciting, Holy Spirit–led trip to Tainan in southern Taiwan, almost as far you can get from where I live. There I met a wonderful Taiwanese woman and was given prophetic words to sing and pray over the city. I had a very special experience of how the heavenly influences the physical—“on earth as it is in Heaven.”

And it encouraged me to continue consciously living from Heaven and exploring life with Him there.

(with the help from chatgpt in translation)