E bloggen min "blonde?!"

DateMandag, mai 9, 2005 at 13:13:
 
På lørdagskveld i beste sendetid, med fullt publikum, blei eg utsatt for et personligt angrep. Angriperen va Torstein... ja Torstein!!! Ingen ringere! Lovsangslederen på Saron kom med ein særdeles krass kommentar om at "bloggen min va litt blonde!!!" Eg må ærligt talt innrømma at eg blei så himmelfallen at eg ikkje kom på ein einaste goe kommentar eg kunne senda i retur! Eg hadde faktisk ikkje ord! Aldri har det kryssa hjernen min at någen kunne sei någe så fornærmande om tankane mine!!
Blonde?!? Bloggen min? For ein fornærmelse!!! Og i stedet for å tre støttande te som ein virkelige venn, så lo bare Cathrine høgt og utbrøyt: "jaffal blondare enn min blogg!! ha ha!" E d muligt?!? Catti sin blogg e jo sjølerklært blond, for ikkje å legga te at hu faktisk e blonde og! (som i hårfarge, liksom!)
Seinare på kvelden fekk eg heldigtvis ein visse oppreisning med at blogge-guru Bjørnar klart og tydeligt svarte at "nehei, selvfølgeligt e ikkje bloggen din blonde!! Futti så stygt sagt!!" og ein kommentar fra Tom Rune om at "d e jaffal bere med ein blonde blogg enn ein død blogg...!" (hint hint)      (hm... men d seie jo ikkje någe om ke han syns om min blogg..? Hm.... vil d sei at han og har komt med et indirekte angrep samen med Tosså...?! ...et forkledd angrep!!)
Eg e så forvirra!! Så mange direkte og indirekte og snigande angreb fra heilt uventa hold!! Derfor tenkte eg at eg sku spør dokk - publikum - siden det e ganske store sannsynlighed for at dokk vett svaret: E bloggen min blonde? 
Svaralternativ A: Sorry, Renate, bloggen din e blond, sånn e d bare! B: Bloggen din har visse blonde karaktertrekk, C: Bloggen din kan i verste tilfelle karakteriseras som wanna-be-blond, men alle som kjenne deg vett at an egentligt ikkje e d, elle D: Blond?! Aldri i livet!!! Bloggen din e gjennomført seriøs og har ingen blonde element!
Så - ke seie publikum?!?
LOVLIG BLOND

Kommentarer

  1. renatis20. september 2011 kl. 18:19

    eg seie b (må jo ver litt jille :))

    mai 9, 2005 at 16:58 | ingvar (inkjoe@online.no)



    D e over 10 år siden eg va blonde så d telle ikje! (d e ikje min feil at min naturlige hårfarge endre seg 3-4 gange i løbe av året...!)

    Å ja bloggen din e blonde Renate! Men eg ligan så godt! Men an e ikje sånn bimbo-blonde...bare litt sånn hjelpesløs-ung-kvinne-trenge-hjelp-t-ca-ALT-som-e-
    bittelitt-teknisk-blonde.....å d e jo akseptabelt.
    Eg DIGGE ditt engasjement over ting....altslags ting!! Å d kan virke litt blondt, men d ekje...ok....kanskje eg ikje synst bloggen din e blonde alligavel...Eg har ombestemt meg...han e ikje...eg svare alternativ c

    mai 9, 2005 at 19:38 | cathrine (clindeland@hotmail.com)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer