Et nytt liv!

DateMandag, oktober 25, 2004 at 13:15:
 
Å bli tante e et nytt liv, det kan eg lova dokk!!! D e heilt fantastisk og absolutt å anbefala!
Kver gang eg e med Kaleb så blir eg liksom litt salige av å se på an, og ALT han gjør e skjønt!! (til og med når me ska bytta bleia på han og han plutseligt tisse på heile seg sjøl og heile oss!!!) Han e så skjønne eg kunne spist han opp. Og når eg e ute og går tur med an føle eg meg liga stolte som om det va eg så sku ha fått han ut (kremt! En aen historie!! Spør Christina!:D)
(NEI!!! Eg e ikkje klar te å få egne onga!!!!)
Og om det e någen så lure på det, så e han den skjønnaste mixen som fins, han har liksom det finaste av både Christina og Magnar, og eg komme nok te å få det galtravelt te eldre han blir med å få feid vekk jente over alt!!

Eg ska forresten bli verdens kulaste tante!!!!

På fredag va eg på besøg med han hos Gunn Rakel, Margrethe og Kristin... men ingen va hjemma (synd for dokk!) Men så gjekk eg tilfeldigvis forbi Endre Bore som jobba på et hus og så kjørte Mari forbi på veien, så då va det greit nok. Då fekk jaffal de sett meg med han!!!:D

Kommentarer

  1. renatis11. september 2011 kl. 20:46

    hehe... ja - det var ikke akkurat vanskelig å se at du var rimelig stolt!! ;-) Det er genialt å være tante :)

    okt 25, 2004 at 21:21 | Mari



    Ja eg vett:) Du har jo prøvd d ei stonn sjøl og kjenne kanskje på smagen ette å få sjøl...?! He he!

    okt 26, 2004 at 00:34 | Rennis



    "(NEI!!! Eg e ikkje klar te å få egne onga!!!!)" <- bla bla bla...

    okt 26, 2004 at 00:37 | Bjørnar



    Beklage, men prisen "Verdens kuleste tante" er allerede delt ut!
    Og den ble tildelt den beste tanten "ever" i Kristiansand!

    okt 26, 2004 at 11:49 | Ingvild (ingvild@kro.as)



    he he... Me får dela på an, Ingvild:)

    okt 26, 2004 at 18:57 | Renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer