Independant woman!

Men naar eg daa feile (og d skjer jo...), saa e d kjipt aa sitta aleina med ansvaret - og oppryddingaa... Og aa jobba aleina blir ette kvert veldigt ensomt. Og eg elske jo folk og lige kje aa vaer ensomme. Kent utfordra meg for et par aar siden, te aa laera meg aa stola paa folk, og rekna med andre, ikkje kjoera et solo-loep. Eg har tenkt paa den samtalen ofte, men har ennaa ikkje laert det heilt, 2 aar seinare. Eg lige for godt aa vaer "independant", sjoel om eg vett innerst inne at ingen kan klara seg aleina. At eg trenge andre.
Eg merke dette dilemmaet blant aent naa naar eg jobbe med utgivelsen av ep. Eg maa forholla meg te saa utroligt mange - musikere, designere, tono, ncb, gramo, trykkeri, mixe- og mastrefolk, osv, osv... eg kan kje kjoera et solo-loep i mitt eget forhasta tempo, eg maa forholla meg te andre, eg maa venta - og av og te drive det meg te vanvidd!!! :) Men... saa hoerre eg samtalen med Kent inni haave mitt, og vett at det e saa bra for meg, at eg laere meg aa stola paa andre, og aa trenga andre. Ingen kan klara seg aleina. Me trenge kverandre!
forstår så utrulig godt k du meine Renate! Æg au lige å ha kontrollen, å vil helst styra alt sjøl.. Enn store utfordring!:)
SvarSlettapr 4, 2005 at 14:46 | Anne