Kent...

Nå e det bare 2 vege igjen te eg ska ha min fysste solokonsert, og i at d skjer kom eg t å tenka på Kent...

Eg huske nemligt for nesten 2 år siden då eg stod skjelvande på scenen foran 250 og hadde ein konsert samen med Hildegunn. Me hadde forberedt oss, grudd og gleda oss i vegevis, og lagt heila sjelå ner i prosjekte... Eg hadde fått Kent te å gå med ei bøssa å samla inn kollekt. Kjente an kje så godt på den tiå, men syns an va ein kjekke gutt!!

...ettepå samla me oss heile goe gamle gjengen hos Surdal, litt ukjente folk va der òg - eg tror me må ha vært ein 10-15 stk.
 "Javel, Kent, ke syns du om konserten då?" spurte Hildegunn. "Jodå, d va mye bra allså" sa Kent og snudde seg mot meg, "men den fysste sangen du sang, Renate... det e det versta eg har hørt!! D va heilt elendigt! Du va nervøse og... usikker... og ja, d va liksom ikkje någe med an... hm... men ettepå blei d jo bedre allså... men den fysste sangen - d va dårligt!!"

Hm, rart eg kom te å tenka på den historien nå... glede meg allerede te å snakka med Kent ette konserten på Saron...!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Da lyset gikk av

Karakteren på masteroppgaven...