
Eg slutte på allmennlærer på Universitete nå te jul... Eg digge folkå der inne og har hatt det veldig bra sosialt, men måtte bare innse te slutt at eg nok ikkje e meint å vær allmennlærer. Eg har slitt masse med matte´n, og syns ped´n som e relatert hovedsakelig te barn, va dritkjedelige... men aller mest så har eg bare vært forferdelig umotivert. Eg tenkte at allmennlærer va det tryggaste, og kom på underveis at eg jo som regel ikkje lige det når det e for trygt! Eg vil jo ha spenning, og forandring og helst litt for store utfordringa!! Og eg vil jaffal ikkje jobba med barn... Eg hadde ikkje snakka lenge med ein studieveileder før hu spurte meg koffor eg valgte allmennlærer, når personligheten min tydeligvis ikkje va sånn...?
Alligavel e det drid... Eg syns det e forferdeligt å slutta på någe... og kjenne at det e vondt og vanskeligt å forstå koffor det ikkje gjekk. Eg har jo alltid meint at det e viktig å fullføra det du bjunne på, til og med ting du ikkje lige... Og så komme stresset og presset og forventningane... fra andre, men aller mest fra meg sjøl, om ke eg ska gjør nå?!? Ke ska eg då gjør? Og tør eg prøva på någe aent med ein gang? Tenk om eg skuffe meg sjøl, ennå ein gang...?
Det blir ei jul med mange refleksjonar...
Så, så, Renate. Du har bedre ting å gjera enn å tenka "Eg e mislykka"-type tankar. Leit å hørra at du hoppte av toget, men då e det sikkert noge aent så vente. Stå på. Det ordne seg nok. "Bekymre deg ikke for morgendagen..."
SvarSlettKlem kR
des 20, 2005 at 00:03 | Kjell Rune
Takk Kjell Rune!! Trengte det!
des 20, 2005 at 16:50 | renate