Hverdagshelt 1: Ragnhild

DateSøndag, november 6, 2005 at 15:29:
http://www.58118.websys.sysedata.no/bilder/ragnhild_myntevik.gifhttp://sworddanceproduction.webs.com/Ragnhild%20H.%20Myntevik%20Headshot.jpgRagnhild Heien´s stysste maretitt va å bli "den søte, smilende kona på første rad som satt og så beundrende opp på mannen sin som talte eller sang på scenen..."
Så traff hu Rudi Myntevik... Norges mestselgande lovsangsartist, som har solgt nærmare 10 000 cd´er, gitt ut DVD og slått alle rekorder innenfor sitt område.
Mens Rudi sine drømma gjekk i oppfyllelse... knuste Ragnhild sine. Mens hans suksess vokste, falt verden i grus rondt henna. Hu følte hu hadde ett kall i livet, å dansa... Å dansa for Gud, å bruga dansen for å æra han. Men den grusomme ironien va at dette va omtrent det einaste som va umuligt å gjør. Ette ett år på den prestisjefylte danseskolen i Stavanger, der hu trente meir enn de fleste og gav alt for å få det te, måtte hu gi opp og innse at hu kanskje aldri kunne dansa på et profesjonelt nivå, fordi dansing bare gjorde den kroniske hodeverken mye verre...

Det har vært vondt, men mest et privilegium å få vær venninna med Ragnhild gjennom dette. Og eg kan ikkje få forklart godt nok kor mye eg beundre innstillingen hu har hatt gjennom disse årå, og for styrken hu ikkje såg sjøl, men som ligavel har vært der heile tiå. For måten hu har takla Rudi´s suksess på, og imot alt inni seg tillatt han å vær stjernå på scenen, mens hu "bare" va kånå som satt på fysste rad og såg på....
Eg beundre Ragnhild for mye. Men aller mest fordi hu e så utroligt menneskelige. Hu har tørt å møta de stysste fryktene i livet på ein sterk menneskelige måde, ikkje ved å lada som om alt e okay, elle bare proklamera tro på Gud... hu har vært smertefullt ærlige, både med Gud, seg sjøl og andre gjennom det. For et forbilde! Hu e virkeligt et eksempel på ordtaket: "Bak enhver stor mann, står en sterk kvinne!"
Ragnhild, du e for meg ein kverdagshelt!!

Kommentarer

  1. renatis4. oktober 2011 kl. 13:39

    Må bare få kommentere dette, Renis:

    renate solberg
    - 26
    - student
    - singer // Eg var bare SÅ sikker på at det stod "singel" her!

    Ragnhild høyres forresten ut som ei skikkele goe' dama.. Og dæ æ forresten du au!
    nov 8, 2005 at 00:13 | Asbjørn


    ååå... takk!! Så snilt sagt, Asbjørn!!! Haha, ja, eg sku kanskje lagt te det óg, at eg e singel meine eg:)
    nov 8, 2005 at 14:36 | renate


    Kan sei meg enige i den påstanden der. Men eg trur du kan legga til bak enhver stor mann står ei enda større kvinne.

    Eg kjenne faktisk eit par i frå min egen familie.
    nov 10, 2005 at 18:29 | Anders S.


    det va et godt forslag te ordtak, Anders... det va faktisk bedre enn det eg hadde hørt:)
    nov 10, 2005 at 22:53 | renate


    Ja, "bak enhver suksessrik mann står en sterk(les utslitt??) kvinne..." 4.plass i serien må vel betegnes som suksess, eller?? i såfall; yhooo! Styrken er min! Det er vel det som skinte igjennom på intervjuet idag kanskje (du ser jo flott ut, men.... intern ironi...)
    Uansett, veldig kosli` å ha besøk av deg! Selv om du har tatt med deg matteproblemene dine..(kremt) godt jeg har en snill bror(kremt igjen). Vel, ja til gode-gamle vennskap som gjenforenes i Machintosh`s navn... Gleder meg til LAN party imorgen ;) Du e løye! Heia bryne!! De er klare for å overta tronen i 1.div etter Sandefjords fantastiske sesong som endte med (alle i kor:) OPPRYKK!!!
    nov 11, 2005 at 23:28 | Siv Merethe


    ..han va HØGE, han så sto på siå av di..

    anyways..

    eg såg Ragnhild dansa i Sarons dal ei gong Rudi hadde konsert.. D va et syn.. FOR et talent!! Keep on dancin`! Sjøl om d kanskje ikkje e så lett fysisk, så la hjerta dansa når ingen ord funke lenger...

    Renate: Du æ heilt råe altså.. Står på mæ julakonsert å greie.. Æg jer meg ENNE øve!! Imponeranne...

    Glede meg som en onge! Å igjen TUSEN TAKK for at eg får værme!!! Heilt konge..

    SomeonesD
    nov 25, 2005 at 01:33 | SomeonesD


    ....flaut å skriva "navnet mitt" feil, men.. heh..... prøve igjen.. url`en..
    nov 25, 2005 at 01:36 | SomeonesD

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer