Jeg står slalom!!

DateSøndag, april 13, 2008 at 23:35:
 
I flere uker har jeg øst meg opp blant kollegaer og elever på skolen at på snødagen skal jeg opp i trekket og stå slalom. Jeg har kun stått slalom en gang før, for over 4 år siden, og det var ingen suksess..... Og mange var de som var til stede og husker veldig godt synet av meg flagrende ned bakkene i Ålsheia.
Dette ble mitt 2.møte. På vei opp teheisen var jeg ikke særlig høy i hatten. Kollegaen som fikk meg på heisen uten store skader lo og gjorde narr av meg, og jeg angret mer og mer  på at jeg hadde vært såpass stor i munnen. (Skal jeg aldri lære?!?) I alle fall, på toppen, da jeg så nedover de ekstremt bratte bakkene kjente jeg panikken stige. Nå var d faktisk ingen vei ut, bortsett fra nedover........ jeg var fanget..... det fantes ingen annen vei enn å sette utfor. Mine 10 og 11-årige elever gav fart uten frykt, og stod nede på den første flaten og ventet og ventet.... etter hvert begynte de å telle.... og til slutt måtte jeg bare glemme alt om regler, ploging og min egen redsel, og bare satte utfor i full fart... og trynte selvfølgelig før jeg var kommet ned den første bakken.....

Men... til forskjell fra sist gang da det tok meg 1 klokketime og komme ned fjellet, gikk denne gangen på under 10 minutt, og 3.gang vil jeg si at jeg kom meg ned rimelig brukbart, og best av alt, jeg storkoste meg!!!! For en opplevelse å suse nedover bakkene i Guds flotte natur, med mer eller mindre kontroll og en skrekkblandet fryd inni meg. Dette skulle jeg prøvd før, og jeg gjør d gjerne igjen.... selv om jeg nok ikke fant et skjult talent liggende latent!!!

(PS! Selvfølgelig ble jeg snøvaska....)

Kommentarer

  1. renatis7. oktober 2011 kl. 22:14

    Ålseheia, Renate??!! Til info så var d altså på Stavtjørn din første slalomtur var...hehe...og det VAR en opplevelse :)
    apr 17, 2008 at 19:32 | Mari


    E d sant?!? Eg syns eg huska igjen løypå!!!! Futti så feil d går an å ta!!!! Eg ramla IKKJE av teheisen denne gangen:-)
    apr 18, 2008 at 10:07 | renate


    Haha! Du sko tatt deg en tur mæ ann iren en gong :) Fusste gongen brukte me ØVE en time på å koma ner, men den siste gongen kjørte u frå meg!! hehe
    apr 23, 2008 at 12:07 | Anette


    haha.. ja slalom e livet, eller!?:) kanskje me bør ta en tur i lag på snowboard fysste gong begge prøve det renate? (eg stemme for anette som vår lærar) hu e FLINKE:)
    mai 22, 2008 at 12:25 | ann iren

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer