Månedens veddemål!

DateMandag, oktober 3, 2005 at 14:55:
 
Månedens veddemål e altså å IKKJE drikka brus....! 
http://profile.ak.fbcdn.net/hprofile-ak-ash2/41607_133548814368_7798_n.jpgFutti så vanskeligt, me får se koss d går... Dokk som kjenne meg, vett at eg eeeeelske cola!!! Eg kunne drokke cola heile dagen, te kvert måltid. Men ette fleire og fleire hål og fleire og fleire bukse som ikkje går over hoftene, så fant eg ut at någe må skje. Eg kan jo ikkje fortsetta å drikka så mye cola!!!
Så månedens forsøk, elle rettere sagt veddemålet mitt med Christina, e å ikkje drikke någe brus på ein heile måned! D va selfølgeligt ikkje mitt forslag (eg foreslo ei vega...) Men hvis eg klare d får eg ke som helst av sminke (selfølgeligt i Christian Dior:D) i gave av Christina... men om eg ikkje klare det, må eg betala 50 krone pr. SLURK eg tar!!!

I tillegg så må eg få gang på den Sports Club-treningå... Argh!!

Kommentarer

  1. renatis4. oktober 2011 kl. 13:09

    hehe, lykke te....
    okt 3, 2005 at 17:25 | Frode


    takk... me får se koss d går:)
    okt 4, 2005 at 08:02 | renate


    Jo då, Renate, dette hørtes ut som et likanes prosjekt! Eg må sei at eg nettopp har kutta ut snop fra mitt kosthold. Trudde jo selvfølgelig ikkje det skulle være noge problem, men så viste det seg at det var litt vanskelig allikevel. Særlig når en har høstferie og Ingvild, Thomas og Asbjørn overdramatiserer kor godt det egentlig er med snop mens de gomle i seg snop og tidvis kaster snop på meg! Alt for å få meg til å "falle"!

    Me må holde sammen, me avholdsfolk! Lykke til videre!

    PS! Eg har ingen motivasjon for det foruten å vise meg sjølv min mentale styrke... Det er tilfredsstillende nok det!

    -Ole Martin
    okt 4, 2005 at 16:41 | Ole Martin Kro


    Ha ha:) Kjenne meg SÅ igjen, Ole. D e liksom godt å kjenna at det faktisk fins LITT mental styrke der oppe... at eg KAN motstå fristelser, liksom!!!
    Har du forresten lagt merke te kor utroligt mange gange ein bare blir tilbudt brus (for din del SNOP) i det sista?!!! D e jo brus over alt!!! Plutseligt, kor enn eg komme, så servere de bare brus...... (elle så e d bare nå eg legge merke te d...?:D)

    Lykke te med "nei te snob!" uansett! Kanskje eg ska prøva det neste gang, hvis eg består denne testen?!?

    PS! FY Ingvild og Asbjørn!!! :)
    okt 4, 2005 at 22:19 | renate


    Hehe, lykke te Renate:)
    okt 6, 2005 at 13:23 | anne


    Ja, det er snop over alt! Nå sitter eg her (HEILT ALEINE) heime... Nå skal du høre snopmulighetene:
    1. Står en boks med M&M 30 cm fra pc`en.
    2. Ligger en pose Nonstop på bordet i stovå
    3. Har et skap på stovå med: Toblerone (1 kg), Lindt sjokoladekuler, Ferrero Rocher, Tyrkisk pepper (stor blikkboks og GuyLian eksklusive sjokoladesøtheter

    Og det er bare innenfor våre 4 vegger! 150 meter til næreste snopelsker-paradis, også kalt dagligvarebutikken MENY!

    Lykke til du søster i striden!

    -Ole Martin
    okt 8, 2005 at 10:25 | Ole Martin Kro


    klare du halla dæg?
    okt 8, 2005 at 13:00 | Frode


    he he:) Ja, d går godt te nå!!! I går hadde me jentekveld med masse brus, snop og god mat, og eg maste på Christina om lov te å drikka brus BARE i går... men hu sa nei, d va ikkje snakk om ein liden slurk ein gang:( Så eg holle ut....

    D hørres ud som om du og klare deg, Ole!! Og takk for lykkeønskninga, Anne. Den meldingå eg fekk saved my day!!:D
    okt 8, 2005 at 16:22 | renate

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer