GODHET

Alt går selvfølgelig galt samtidig. Eller i alle fall føles det slik. Sommerdekkene er såpass nedslitte at jeg må kjøpe nye, og vaskemaskinen slår seg vrang og vil ikke centrifugere midt i en ladning av klær. For de av motsatt kjønn, og antagelig flere og flere av mitt eget er dette i våre dager mindre problem som lett lar seg fikse. Men for meg er dette to store fjell – samtidig. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Vaskemaskinen er like ukjent for meg som et romskip!! Og jeg vil definitivt trenge et kurs for å ane hva jeg skal gjøre med bilen!

Jeg spør Johannes... og Håvard... «Ring Solberg!» sier Johannes, «så kommer de!» Men det gjør de ikke, det er stor kø og de ber meg åpne opp vaskemaskinen selv og finne hva som kan ha kommet oppi av feil... ting... Jeg kjenner frustrasjonen stige samtidig som jeg er på vei til Kverneland, for der, har Johannes fortalt, fins en mann som billig og enkelt bytter dekka mine, han vet alt om hvilken type og hva som er best og jeg kan bare bestille time og dra – om jeg finner stedet, vel og merke. Stedssans er jo heller ikke min sterkeste side.

«Jeg kan komme og hjelpe deg om en time!» tekster Håvard og jeg kjenner jeg blir rørt av godheten midt i dette stresscenarioet. Det flyter av vann på badegolvet, jeg får ikke opp «sluken» inn til centrifugen og jeg er for sein til avtalen på dekkskifting.

Hos dekkmannen på Kverneland føler jeg meg som en alien, som jeg alltid gjør når det er snakk om bil, hjul og menn i kjeledress. Egentlig er de ikke ferdige med den forrige bilen, men da de hører at jeg har tenkt å vente, setter de meg foran. «Gå inn på butikken og få deg en kopp kaffe!» Vel inne møter jeg ikke bare en varm kopp gratis kaffe, men får tilbud om å komme bak på kjøkkenet og sitte og drikke den mens jeg leser avisa og venter. Noe inni meg løsner. Stresset forsvinner. Jeg puster normalt igjen. Jeg blir møtt av smil og velvilje. Også når jeg «stikker av fra regninga» og må kjøre tilbake og forklare misforståelsen, bare ler de av meg. Uff, så flaut, men det var visst greit.

- At noe så enkelt og lite kan bety så mye og forandre dagen min, undrer jeg i det jeg kjører hjem igjen (for 2. gang) med fire spreke dekk. Godhet fra fremmede som jeg kanskje aldri ser igjen. Jeg hadde glemt hvor godt noe så lite kan gjøre.

Når jeg parkerer bilen hjemme blir jeg møtt av Håvard, sterk nok til å åpne sluken, få ut det som ikke skal være der – og vaskemaskinen min centrifugerer som aldri før. Og dagen min kan begynne på ny, med følelser og tanker om godhet inni meg.