Jeg er nok litt redd for å "ta i" diskusjoner på nett som omhandler kristen tro og praksis. Det er som å gå inn i en bikube... intense følelser, personlige opplevelser og vonde erfaringer, fordommer fra alle sider, behov for å forsvare seg koste hva som helst..... og fare for å si mye en ikke mener eller sterkere enn en egentlig ønsket i diskusjonens hete. For hva er motivasjonen min - egentlig? Og hva godt kan jeg gjøre gjennom det - egentlig?
På ungdomsskolen, og enda mer på videregående skole, tror jeg at jeg kan si at jeg faktisk var litt kjent for å diskutere. Spesielt på videregående ble både norsk- og religionstimer flittig brukt til dette. Det fantes ikke den diskusjon jeg var redd for å gå inn i, og sikkert litt ukritisk, gikk jeg inn i alle. Jeg kjempa og gråt og dro med meg flere diskusjoner ut i friminutta. På fritida spurte jeg foreldrene mine, leste i Bibelen og all slags andre bøker og lette etter svar, for jeg så jo at alle sakene hadde flere sider, ikke bare min egen. Jeg lærte mye, ble sterkere i troen, tråkka kanskje på en hel haug tær, var helt sikkert for svart hvitt til tider, og hadde det veldig kjekt!
I ettertid har jeg lurt på hvor mye jeg leda de rundt meg nærmere Jesus, for det var jo det som var målet mitt.... det vet jeg ikke. Jeg har lurt på om jeg levde livet tydelig og viste kjærlighet til medelevene og lærerne mine i tillegg til å være "stor i ord."
I det siste har jeg lest noen blogger VG anbefaler, som er diskusjoner rundt kontroversielle "kristne" temaer, men jeg må innrømme at jeg har gått inn og lest med en viss distanse. Jeg ser jo hvor oppheta diskusjonen blir hver gang VG anbefaler slike innlegg. Enten det er ei jente som kaller bloggen sin Kristen sex eller Einar Gelius´ utsagn i påska om at Jesus ikke døde for våre synder. Svarene tar helt av. I noen innlegg melder hundrevis seg på, og det er utrolig mange usaklige og dømmende kommentarer, fra alle sider. Men innimellom også rom for ærlig dialog, opplysning og gode svar. Den siste jeg har fulgt pågår akkurat nå, og er fra et bloggeinnlegg etter at Kristoffer Schau har sagt seg enig i Anders Behring Breivik´s påstand om at Kristendommen er en krigsmaskin. Bloggeren har reagert på Schau´s uttalelser og innlegget har fått massive kommentarer.
Skal jeg poste dette bloggeinnlegget? - spurte jeg to kamerater i natt da vi satt henslengt i to sofaer og diskuterte blant annet teologi og tro. Skal jeg bevege meg nær bikuben igjen, forhåpentligvis med mer visdom denne gang? Jeg klarte jo ikke å dy meg, og postet den 1.kommentaren på dette siste bloggeinnlegget jeg leste. Den var på to ord. Ikke lenge etter kom det et par svar, og jeg skrev to forholdsvis korte kommentarer til.... Hm, vi får se. Kanskje det blir med det eller at jeg blir varmere i trøya etter hvert?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar