Sånn cirka midt i Bibelen finnes det
ei bok som heter Klagesangene. Den er ikke den mest kjente, absolutt
ikke den mest leste eller fortalt om. Faktisk tror jeg det er mange
som ikke vet at den finnes i Bibelen. En hel bok med klager.
Men faktisk er det mange personer i
Bibelen som klager til Gud; de roper og er sinte, de anklager han, de
øser ut sin smerte, de stiller han ansvarlig for uretten som er
gjort mot dem. En av disse var den mektige og store kong David, som
hersket i Israel i 1010-970 før Kristus. Han ble født utenfor
ekteskap og ble derfor i den tida sett ned på av sine brødre, han
var en simpel gjetergutt i ungdomsårene, drepte kjempen Goliat med
en slynge og en stein, og ble etter mye kamp konge over Israel. Når
jeg leser hva han har skrevet, føler jeg at han ofte klager mer enn
han takker. Av og til ender en klage med takknemlighet, men ikke
alltid.
«Legg øret til mine ord, Herre,
legg merke til mitt sukk! Lytt til lyden av mitt rop, min Konge og
min Gud, for til deg vil jeg be.» (Salme 5.2-3)
Også den rike Job klaget til Gud. Gud
så at Job var vellykket og samtidig levde et rett liv og tillot
mye vondt, sykdom og død i livet hans. Da klaget han til Gud:
«Hvorfor kunne jeg ikke dø i mors
skjød, forgå da jeg kom ut fra morslivet? Hvorfor tok knærne imot
meg? Hvorfor var det bryst jeg fikk die? ...Hvorfor gis det lys til
den som har møye, og liv til den som er bitter i sjelen – til dem
som venter på døden, uten at den kommer, og som leter etter den mer
enn etter skjulte skatter? ...For det fryktelige som jeg fryktet, er
kommet over meg, og det jeg hadde angst for, har nådd meg. Jeg har
ikke fred, og jeg har ingen ro. Jeg får ikke hvile, for uroen
kommer.» (Fra Job 3)
Tåler Gud våre klager? Kan han romme
dem?
Jeg tror det. Jeg tror han ønsker at
jeg skal komme slik jeg er, med det dypeste i meg, også de dagene
det bare er klager som kommer ut av meg. Jeg tror han vil høre dem,
og kan takle smerten min og skuffelsene.
Jeg vil gå inn i det nye året 2013
med ærlighet, og klagerop.
Å eg vil hørra på ærligheten å klageropene dine Renate!
SvarSlett