Back in town!

I'm back in Kona-town where I spent almost three years as a missionary in the 90's, a place that has been a refuge ever since - in 2001, 2005, 2012 and now for some months in 2013/14. I come here hoping to refuel, to rest, to breathe again, a time and place to think and reflect, to get excited, pumped up and challenged, and mostly to be with my family!

I landed a week ago and have spent the time adjusting to weather, time zone, language, living with five others and just a whole different culture, feel and daily rhythm. The kids have been super excited to see me, especially Bella who hardly will leave me alone for a second. Even when going to the bathroom or having a shower. This is a common dialogue:

- "Tante Natre!! (her current name on me) Where are you?!"
Me: - "I'm in the bathroom, Bellis, I'll be out in a minute!"

(30 seconds later)
- "Tante Natre! Are you finished yet?!"
...
- "Can I come in?!"
Me: - "Hang on, Bella, almost done!"

(10 seconds later)
- "Tante Natre!!! Are you coming?!"
...
- "Do you want to play with me, tante Natre?!"

And on it goes, every day, until I'm coming out.

I love it!


At the airport. On my way.                                                      Arriving late Wednesday night and heading for Starbucks, then my new home. Magnar and Christina opening presents from Norway - clothes, goat cheese (brunost), Norwegian interior design, candy, spices, letter and card. What a treat!


Starbucks, Banyan Tree Café, coffée-shops-overlooking-ocean... What did we ever do before coffée shops came around?!?

Magnar and Kaleb competing in a computer game!! *feels like home*

Besides adjusting, this is what my days have been filled with. Sitting in the trendy Banyan Tree Café on the YWAM base (Youth with a mission), being inspired by the flags of all the nations here to write my essay on Asian Christianity.


Isabella and me - BFF!!! Heart heart...

Kommentarer

  1. Unknown15. november 2013 kl. 08:09

    This is great! And it would be amazing to be in Hawaii at this time of year. Thank you for blogging in English!!

    SvarSlett
  2. renatis15. november 2013 kl. 08:13

    Oh Carly, I missed you by like a few days :-( I know, I heard there was a storm or something back in Norway. Here it´s almost too hot!!! Yeah, maybe I´ll keep blogging in English while I´m here in the Americas..?:-) Just for you, girl!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Etter 558 bloggposter - fra tro til sykdom

Bilde
Det er første gang tilbake på bloggen min siden 2022. Jeg har skrevet en del på Facebook siden det, men det er lenge siden jeg har sett på meg selv som blogger, eller postet noe her. Men nå for tiden har jeg noe på hjertet, som kanskje ikke Facebook-formatet er helt optimalt egnet til.  Når jeg ser litt tilbake på noen av de 558 blogginnleggene jeg har skrevet over mange år ser jeg at det har variert veldig i forhold til hvilken livsperiode jeg er i. Jeg har skrevet om mange ulike deler av livet mitt; jobbene jeg har hatt, psykisk helse, livet som etterfølger av Jesus, stillhet, flytting til Bergen, livet på Hawaii og i Korea som korttidsmisjonær, sorg, noe samfunnsrelatert, reiser, Kina og mye annet. Fra det jeg har hørt fra folk har jeg hatt ulike type lesere, men selv om jeg har en tro, har jeg alltid prøvd å skrive ganske forståelig for folk som ikke nødvendigvis tror eller tenker det samme. Det jeg ønsker å skrive om nå, kan kanskje være vanskeligere å forstå uten en tro, men ...
Les mer

Da lyset gikk av

Bilde
Tjue års sykdom påvirket troen min enormt. Da jeg ble syk som 23-åring gikk lyset av i livet mitt og det ble stummende mørkt. Lenge forstod jeg ikke hva det var som skjedde, og tidlig på 2000-tallet var det heller ingen leger eller folk rundt meg som først kunne si meg hva som foregikk. Legen jeg oppsøkte sa at han aldri hadde opplevd noe lignende, og ikke visste hva han skulle gjøre. Det verste var hvordan dette gikk ut over troen min. Da jeg ble syk føltes det som om Gud forlot meg da jeg trengte Han mest. Det ble årevis med sjelens mørke natt og føltes som et enormt svik. Hvordan kunne dette skje meg? Jeg hadde jo tjent Gud trofast hele livet. Jeg ble fylt med dyp bitterhet og hat mot Gud, som hadde tatt helsen fra meg og latt dette skje med meg. Jeg klarte ikke be, lese bibelen eller forholde meg til taler og lovsanger. Uten Gud føltes livet totalt meningsløst, og det verste var at jeg allikevel visste at Han var der. Jeg tvilte på veldig mye, men ikke Hans eksistens. Visshete...
Les mer

Karakteren på masteroppgaven...

Det var som om jeg leste den og så den, men allikevel ikke gjorde det. Det var som om den ikke passet inn, så pent på slutten av rekka av de fine A-ene og B-ene mine i masterfagene, samt Kinastudiet og Lykke gjennom tidene-faget. Jeg måtte se flere ganger før det gikk opp for meg. Jeg hadde fått en C på masteroppgaven. Første tanken som da kom, var "nå kan jeg aldri ta en doktorgrad om jeg vil!" Så kom det ramlende mange følelser. Tristhet. Skam. Frykt for hva andre ville si. Urettferdighet. Og sigende litt etter litt, en dyp følelse av middelmådighet . Det gjorde vondt. Samme dag hadde jeg sunget i en vielse i et bryllup. Det var lenge siden sist. Men det var fantastisk, jeg opplevde det veldig bra og sterkt. Men uansett hvor bra det var, så er det vel ingen sangere som drømmer om å "ende opp" som "Bryllupssangeren" (ala filmen.....) Det er vel ikke kjennetegnet på musikalsk storhet og evne... Det blir mye The Rose, Shania Twain, gamle svisker, De...
Les mer