Det er noe med det Ingar og Bjørg har gjort; å reise fra alt hjemme i Norge når du er midt i 50-åra og starte et barnehjem blant de fattigste i Manilla, som rører meg sterkt.
Men så leser jeg i dag noe Christina skriver om opplevelsene sine der, som er bedre enn mine refleksjoner herfra ville blitt, derfor ville jeg bare gi dere anledning til å lese det også.
Manila,
22.februar 2014
Et arbeid som betyr en forskjell
Vi er en familie på 5 som i har fått den store gleden av å være i Manila i to
uker på besøk hos Bjørg og Ingar for å se og hjelpe litt til med arbeidet deres
på Rejoice og i Tondo. To uker som har inspirert, engasjert og utfordret oss og
gitt oss mange nye perspektiv på livet. Hvis vi skaloppsummere med noen få
ord det som vi har fått sett og erfart av arbeidet her så vil det være
Salme 82:3:
“Vern den ringe og farløse, la
den elendige og fattige få sin rett."
!
Dette er et ord som det er tydelig at Bjørg og Ingar har tatt på alvor,
for det er dette de har lagt ned livet sitt for. De har blitt et forbilde og en
inspirasjon for oss når det gjelder deres hengivenhet, brann og
kjærlighet for det de tror på. For hvor mange over 50 år velger å reise fra
Norge for å se at undertrykte og farløse få sin rett på andre siden av
jorden? Vi ønsker å ære dem, for de har reist fra barn, barnebarn, familie,
venner, norsk kultur, språk, velferdssamfunnet og mye mer, en pris
mange ikke er villige til å betale. Men for en velsignelse de får være i en
by med så mye nød og elendighet.
Mat, klær, seng å sove i, tak over hodet, leker og fritid er ting som vi
nordmenn tar for gitt og ofte enser vi ikke en gang at disse tingene
eksisterer, og vi tar dette som en selvfølge i livet. Her i Manila skjønte vi
fort at dette ikke er en selvfølge etter å ha gått gjennom "gatene" i
Happyland og sett den ekstreme fattigdommen med matmangel,
mengder av søppel og "hus" som er i en elendig forfatning. På tross av
fattigdom og nød så smilte og vinket allikevel barna til oss mens vi gikk
forbi.
Kontrasten ble veldig stor når vi senere kom inn på Rejoice og ble
møtt av glade og tillitsfulle barn som bor i et fint og rent hus, har hver sin
seng, nok mat, leker og masse tid til å leke og være barn. Etter å ha hørt
historiene deres, da VET en at de fleste av disse barna har fått livet i gave.
De har fått et liv som bare få eller ingen av dem kunne drømt om skulle
bli virkelighet. Men de har ikke bare fått de grunnleggende materielle
tingene i livet dekket. En av de tingene som virkelig har gjort inntrykk på
oss er kjærligheten barna på Rejoice får. Det mangler ikke på klemmer,
gode ord og oppmuntringer fra Ingar, Bjørg og resten av staben. Som
foreldre er det en selvfølge for oss å kose, klemme og si fine ting til barna
våre, men dette er dessverre langt fra en selvfølge i Happyland. Å se
kjærligheten ungene på Rejoice og arbeidet i Tondo får, har blitt et sterkt
bilde på Guds kjærlighet.
"Det du har gjort mot en av disse mine minste,
har du gjort mot meg." Matt 25:40
Det har vært en glede å få se hvor mye de verdsetter hvert enkelt
barn. Bare mens vi har vært her har de feiret bursdager for barna, tatt
dem med på tur til Jollibee (mest populære fast food kjeden her), latt
dem få bli en del av en lokal kirke og deres søndagsskole, dratt på
helgetur ut av byen til hotell med strand, god mat, lørdagsgodt og kos på
programmet.
I bistandsverden brukes ofte et ord som kalles "Empowerment".
Empowerment kan forstås som en prosess hvor mennesker bygger evnen
til å handle på egne vegne, og på denne måten styrker selvbildet sitt, og
kan ta valg som kan endre deres fremtid. Dette er noe av det vi har
opplevd at dette arbeidet virkelig gjør. Ved å bedre barnas materielle
situasjon og så inn i deres sjel og ånd, utvides barnas perspektiv slik at de
kan få styrke til å ta gode valg og komme ut av en ellers meget destruktiv
og vond syklus preget av fattigdom, misbruk, vold, tenåringsgraviditeter
m.m. Barnas kjærlighetstanker fylles opp med verdifulle minner som vil
gjøre dem sterkere i møte med en verden full av urettferdighet.
Disse to ukene i Manila hos Ingar og Bjørg, hverdagshelter som har
lagt ned livet sitt for å bety en forskjell i denne verden, er noe vi sent vil glemme.
Mvh
Magnar og Christina
Så fint!
SvarSlett