Jeg reiser...

Jeg reiser på fredag. Til Hawaii. For å leve sammen med Awaken, en "hub" i Ungdom i Oppdrag som driver med mange former for misjonsarbeid. Jeg skal være stab på en DTS (disippeltreningsskole - en slags misjonsskole) med dem fra 16.juni av, ta meg en tur til Sør-Korea i september, og se hva som skjer framover. I desember kommer jeg hjem for å ta eksamen.

Det er rart å skrive det ned. Og det er rart å snakke om det. Hver gang folk spør meg aner jeg ikke hva jeg skal svare, og prøver å finne et slags standardsvar som høres ok ut. For jeg vet ikke helt hva jeg syns om alt dette. Og jeg vet ikke helt hva som møter meg. Og jeg har så mange forskjellige slags følelser inni meg.

Hvorfor gjør jeg dette?

Det er et stort spørsmål. Jeg prøvde å besvare det da jeg ble sendt ut av menigheten min på søndagsmøtene. Hvorfor reiser jeg fra alt jeg har hjemme til noe nytt, spennende, men også usikkert i et annet land? Hvor mye av det er eventyrlyst? Hvor mye av det er følelsen av et kall? 

Det var godt å få en avslutning, å ha venner og familie på besøk og få sagt ha det til mange av de jeg er glad i. Det har begynt og synke inn i meg, litt etter litt at jeg faktisk forlater Norge, uten å vite når jeg kommer tilbake på permanent basis. Det føles som et stort valg. Et vanskelig ett. Men et valg med mye håp i. Håp for framtida. 

Så var det pakking, vasking og flytting!! Noe jeg har grudd meg til lenge. Jeg har bodd i leiligheten i ni år, og en del ting har jo samla seg opp, kan en si. Hvordan pakke ned en hel leilighet, hvor gjøre av det, hva med all organisering av alle de små og store tingene....?! Hadde jeg ikke fått god støtte og praktisk hjelp av fantastiske venner og familie, vet jeg ikke hvordan jeg skulle gjort det. Men i løpet av 12 timer på mandag var alt gjort, klappet og klart. Masse energi, mye latter og skravling, god stemning, krangling mellom Christina og jeg om hva som kunne kastes og til slutt pizza fra Jærbakeren. 21 pappesker og to søppelsekker i boden, seng og divan og planter og diverse kjørt hjem til Verdalen, både til mor og Christina,  2,5 søppelsekk til Ukraina - vegger, tak og hele leiligheten skinnende ren og jeg kan overlate den med god samvittighet til henne som skal leie den.

Så var det samtale med studieveileder på Misjonshøgskolen, planlegge masterlesing og masterskriving framover, og først nå, etter det, har jeg nærmere 2 dager til å bare tenke på Hawaii... Det har vært så travelt de siste månedene med planlegging og eksamener at jeg nesten ikke har fått tid til å tenke på hva jeg skal ut på. Men nå har jeg tid. 2 dager og et helt døgns flytur. 

Hva møter meg på Hawaii? (Utenom ekstrem varme og ganske høy luftfuktighet!!) Hvem møter meg? Hvem kommer til å bli en del av det nye livet mitt?

Det blir spennende å se....