Å møte stillheten...

Jeg har blitt utfordra og kjent på en lengsel etter å søke stillheten.

Oppsøke ensomheten. Aleneheten. Bli litt kjent med meg selv. Lytte. Være. Høre.

Som jeg har blogga om før, så leter jeg framdeles etter Gud. Leter etter svar. Leter etter et møte. Kjenner på lengsler etter noe mer, noe større, større enn meg.

Det er ikke så lett å møte stillheten i dag. Ikke for meg heller, selv om jeg er student og single. Det siste året har jeg bodd sammen med andre hele tida, og da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å leie leiligheten min ut og bo med Christina, Magnar og ungene. Skjønne Isabella flytta med glede ut av rommet sitt for min skyld, slik at jeg kunne få det. Nå har hun alle lekene sine under trappa og har med venner dit i stedet. Og så sover hun med mamma og pappa, og lar tante få bo på rommet hennes, bruke senga og skuffer og hyller.

Så leiligheten ble utleid fra 1.juli, men jeg har flytta inn til min søster og bodd der fra 22.mai. Jeg elsker ungene, å alltid ha folk der og blir litt lat og kommer meg mindre ut siden jeg jo alltid har noen å være med der jeg er. Om dagene er det sykkelturer, og trampoline, spille fotball på garasjen til mormor og tegne slanger (det er det nye med Lukas. Låne bøker om slanger, se videoer om slanger, og tegne slanger! Jeg begynner å bli ganske god, og kan etter hvert ganske mye om disse rare skapningene). Om kveldene er det alt for god mat, samtaler, sosiale medier, spill (har spilt RISK noen gang, og er overraska over at jeg liker dette "guttespillet"), et par episoder av den avhengighetsskapende serien Scorpion og besøk sammen med Christina og Magnar.

Altså, ikke mye alenehet. Så tre dager for et par uker siden, og hele uka denne uka bor jeg i min tomme leilighet på Bryne, for å være alene. For å tenke. Og be. Jeg har skrevet brev til Gud. Brev med mange spørsmål og noen til dels ufine og ganske dømmende påstander. Sinte brev. Spørrende brev. Ærlige brev.

Det er godt å være alene. Og litt kjedelig. Og litt skummelt. Og litt rart. Jeg føler meg som en særing som setter meg til inne i ei lita hytte i skogen for å få være i fred for verden. Bare meg. Alene. For å møte stillheten. Og Gud.