Siden sist bloggeinnlegg...

Siden sist bloggeinnlegg ja.... Det har vært et par ganske intense uker for min del siden det. Da jeg sjekka dagen etter jeg skrev det var jeg forberedt på kanskje 2 likes (som det ofte er når jeg poster noe kontroversielt), og ikke over 40 likes, mange kommentarer og 200 hits som fort ble til 500 (som er rekord for min lille personlige reise - tanke - studie - opplevelsesblogg!) Jeg var mildt sagt uforberedt på kritikk og så mange tilbakemeldinger, at det skulle utvikle seg til homofilidebatt på Facebook, og i det hele tatt at bloggeinnlegget mitt skulle bli satt under lupen. Jeg var nok litt naiv, men forstår veldig godt reaksjonene i etterkant. Så det ble en del grubling disse ukene, og noen tårer, må jeg innrømme.

Vil gjerne si at jeg vil beklage om det er noen jeg har støtt eller såret, og spesielt om det er noen jeg ikke møtte på en god måte i diskusjonen som fulgte på Facebook, og ellers i innboksen min. Kanskje jeg kunne skrevet noe på en annen måte, kanskje jeg skulle vært tydeligere på hva jeg ønsket å diskutere, kanskje jeg kunne utelatt noe. Jeg ser at det er rom for forbedring fra min side, og jeg merker i diskusjonen hvor lett det er å gå i forsvar og hvor sterkt jeg ønsker å forklare alt slik at alle skal forstå. Jeg vil jo gjerne bli likt. Men jeg er ikke perfekt, og jeg kommer aldri til å bli det - og om jeg skal ytre meninger på denne bloggen (og i det hele tatt) vil jeg aldri klare å ikke støte noen - da er jeg redd meningene mine vil forsvinne i høflighet, korrekthet eller i frykt for at noen kan komme til å ta dette personlig.

Jeg har fått ros og kritikk for det jeg skrev, både på Facebook og utenfor, og det ønsker jeg å tåle og takle, og jeg håper jeg blir bedre til det med tida. Jeg leste mange interessante, konstruktive og utfordrende meninger som jeg syns skapte en god debatt. Formålet - og det mest positive med innlegget tror jeg var at jeg endelig bare sa noen meninger høyt, rett fra levra, og at jeg prøvde å bane vei for mer "politisk ukorrekthet" og skape et rom for å kunne diskutere - med følelser - betente og interessante tema som jeg tror mange av oss tenker på uansett og ikke alltid helt vet hva vi mener om. Jeg har hørt på hvert kritisk utsagn skrevet og sagt - og all støtte og oppmuntring - og tatt det til meg. Disse ukene har jeg lurt mange ganger på om jeg tar feil, og om jeg egentlig mente det jeg skrev. Jeg har lurt på om det var rett å skrive det, selv om jeg mente det, og hva det var jeg egentlig ville oppnå med det. Jeg har lurt på om jeg tør skrive meningene mine mer. Og jeg tror at om jeg fortsetter å lufte sterke meninger, gjerne ikke de "korrekte", men mine meninger, det jeg egentlig mener, så må jeg fortsette å spørre meg selv - igjen og igjen - om jeg tar feil, om det var rett og sant å skrive det jeg skrev, og være åpen for å forandre meg og også å be om unnskyldning. Jeg må være forberedt på at jeg kommer til å gjøre feil, og også ta feil i blant.

For dere som leste bloggeinnlegget og gjerne fulgte debatten på Facebook var det nok bare en debatt. For meg ble det litt mer. Er det noe jeg er enda mer overbevist om nå er det at det er veldig viktig å skrive og si det vi mener, helst på en så god måte som mulig selvfølgelig, men at det må sies. Vi må ikke bli så redde for å si noe feil at vi ikke tør si noe i det hele tatt. Da er det bedre å ta feil mange ganger.

En venninne sendte meg en lenke 31.mai som ble lagt ut samme dag, et innlegg i Dagbladet av Nina Karin Monsen som fikk Fritt Ord prisen i 2009. Jeg vet ikke om jeg er enig i Nina Karin Monsen om alt, men jeg vet at jeg er enig i mye. Men det som imponerer meg mest med henne er hvor lite politisk korrekt hun er, og alt hun tør skrive!! Selv om det skulle være meninger jeg er helt enig i, hopper jeg nesten i stolen når jeg leser hvordan hun skriver det. Og jeg må innrømme at jeg følte meg som en lett sommerbris i forhold til henne, etter å ha lest innlegget, og hvor direkte og provoserende hun turer fram. Jeg skvatt da jeg leste det, både av meningene hennes og hvordan hun turte formidle dem.

Så det kan være at jeg kommer til å fortsette med å "speak my mind" i månedene som kommer. Vi får se. Kanskje det er best å ikke gjøre det, i hvert fall hvis jeg vil ha en fredfull sommer med deilig norsk sommervær (yeah, right...), jordbær og is hver dag. I hvert fall hvis jeg framdeles vil bli likt av alle.


Vi får se.