Hvor er du, Marie?

Fra Maries Facebook

Jeg kjenner ikke Marie noe særlig godt. Egentlig har jeg bare truffet henne i en ukes tid. Vi var sammen på en misjonstur til Tsjekkia for 5-6 år siden, hvor hun var del av en liten herlig jentegjeng fra Imi-kirken. Jeg kjente henne som en skjønn og god og glad jente, en jeg kunne tenke meg var lett å bli glad i. Vi hadde noen fantastiske dager sammen med tsjekkere som ble våre venner - utenom det kjente jeg ikke noe særlig til henne. Men nok til at hun la meg til på Facebook etterpå og jeg sporadisk så oppdateringene hennes.

Allikevel - det gikk kaldt nedover ryggen min da jeg så at ei jente fra Stavanger var forsvunnet og jeg kjente igjen navnet hennes. Kunne det være den Marie jeg visste hvem var? Nei, det måtte ikke være henne. Jeg gikk rett inn på Facebook for å sjekke. Det var henne. Hjertet sank i brystet mitt. Etter det har jeg gått med en liten klump i magen. Jeg tenker på det flere ganger til dagen og sjekker stadig nettsteder for å lese om utvikling i saken. Hvor kan hun ha blitt av? Hvordan kan hun bare forsvinne sånn? Har det skjedd noe kriminelt eller har hun forsvunnet i sjøen?

Når jeg som ikke kjente henne ordentlig en gang syns dette er fælt, kan jeg ikke en gang forestille meg hvordan de nærmeste må føle det. Hvordan kommer familien seg gjennom dagene? Hvordan er det for venninnen som leter etter henne der nede i Sør-Afrika? Plutselig ble det så nært, det å miste noen en er glad i. Plutselig kjentes livet så skjørt, og døden så nær. Vi vet ikke når det er slutt. Vi vet ikke hvor mye tid vi får her på jorden. Og vi vet ikke hvor lenge vi får beholde de vi er glad i.

Jeg ber om at du skal bli funnet i god behold, Marie. Jeg ber igjen og igjen. Og jeg håper at det er mange som husker deg og ber for deg, og ikke glemmer, til det skjer.