Jentebokklubb

Vi er på Mellombels igjen. En stund siden nå, en hel sommer og litt høst. Det har blitt skikkelig kaldt ute og sommeren er definitivt over. I går hadde vi bokklubb for 8. gang. Tror snart vi kan si at den er etablert. Åtte bøker lest og analysert og diskutert. Åtte bøker som jeg alltid kommer til å huske godt, nettopp fordi vi har snakket om dem og snudd og vendt på innholdet.

Jeg tror det er den første bokklubben jeg er med i, utenom den jeg var med i som barn, eller Trygg trafikk, haha. I barnebokklubben fikk jeg hjem Astrid Lindgren og Torbjørn Egners gamle gode, blant annet. Jeg elsket det. Og jeg husker at jeg satt og tegna og fargela i Trygg trafikk-bøkene som kom jevnlig. Het det forresten Trygg Trafikk?! Jeg husker ikke.

Men det har faktisk vært bittelitt skummelt å starte en bokklubb som godt voksen, jeg kan vel kalle meg selv det nå. Litt sånn forventninger til meg selv og hva en skikkelig bokklubb skal være og inneholde, i alle fall når jeg hører om mine mannlige venners seriøse litteraturkvelder med regler for klubben og alt mulig. Kanskje har jeg hørt om så mange seriøse bokklubber som gjerne leser ganske tung litteratur, og følt meg litt mindreverdig. Jeg kan jo ikke akkurat påberope meg å være litteraturviter. Har jeg egentlig det som trengs for å starte en bokklubb?!

Etter 1. kapittel i den første boka var jeg svært i tvil. Anne og jeg starta opp bare vi to med friskt mot på Mellombels ølstove på Bryne. Vi begynte med en bok, svært lave forventninger og tenkte vi bare fikk se hvordan det gikk. Det tenker vi forresten enda. Det var bare det at vi brynte oss på en bok som mest lignet på pensumlitteratur, Kjartan Fløgstad. Jeg måtte lese hvert avsnitt flere ganger for å få med meg hva som stod der. Alt var så spekka med informasjon. Og jeg må innrømme at boka jeg leste før den antageligvis var krim... Sorry alle "seriøse" bokklubber! Jeg har jo fått høre at seriøse boklesere ikke leser krim, og i alle fall ikke Cecilia Samartin eller Jojo Moyes. Jeg har nok lest min del av begge to, og likt dem. Og selvfølgelig kan en starte en bokklubb med å lese dem!

Det er noe med det å komme sammen og gå inn i en annens verden av tanker. Å forberede oss på forhånd, lese i timesvis, kanskje skrive notater (som de andre mobber meg for) og så prøve å gå så dypt inn i det som mulig. Ofte kommer vi sammen og har helt forskjellige meninger om bøkene, og så nærmer vi oss gjerne hverandre etter hvert.

Vel, her kommer en liten kommentar til bøkene vi har gått gjennom. Kanskje noen av dere vil få lyst til å lese dem?


1. Etter i saumane - sakprosa - Kjartan Fløgstad

• Vi skulle egentlig lese Trans-Sovjet ekspress, og jeg trodde dette var en roman. Men så ble det om etterkrigstida istedenfor, og litt tyngre lesning enn vi hadde tenkt. 

• Den var enormt interessant, om hvordan høyresiden under krigen på mange måter var tungt inni nazimiljøet, både i Norge og utenlands. Kjartan Fløgstad mener at høyresiden; blant annet eliten i kunst og vitenskap, omskrev krigshistorien og la skylden på arbeiderklassen og sosialismen, ved blant annet å fremheve bilder av SS-offiserer sammen med felespillende bønder. Han mener at nazistene både brukte musikk og vitenskap for å påvirke folk og kommer med mange eksempler på dette, for eksempel komponisten Richard Strauss.
• Vår mening: Oppklarende, påståelig, et dypdykk i etterkrigstida sett med litt nye øyne, hvordan store deler av ledelse i politikk, kunst, osv var koblet til nazismen og følgene det fikk. Hans meninger og bakgrunn fra venstresiden kommer tydelig fram.
• Anmeldelse i Dagsavisen.

2. En moderne familie - Helga Flatland

• Vel, dette var noe helt annet. Et innblikk i en kjernefamilie som plutselig rystes av at mor og far går fra hverandre i godt voksen alder. Dette får omfattende konsekvenser for alle de tre barna, som dealer med det ved å trekke seg unna, konfrontere og vende seg mot hverandre. Skilsmissen river opp gamle sår og gammelt nag til foreldre og hverandre. Boka handler om behov for trygghet versus behov for frihet.
• Vår mening: Jeg syns å huske at vi var litt delte, men at vi likte boka generelt godt. Vi ville nok ikke gitt den 6´er, men den gav oss gode diskusjoner om aktuelle tema. Det var interessant å gå inn i tema som barnløshet og søskenrivalisering. Enkel å lese. 
• Anmeldelse i NRK.

3. Røff guide til Bibelen - Alf Kjetil Walgermo

• Den er rett og slett en guide til Bibelen og går gjennom alle bøkene og hva som er spesielt med hver enkelt av dem. Det gir en skikkelig lyst til å lese Bibelen, og boka har alt fra fun facts til hvordan språket vårt er påvirket av forskjellige ord og uttrykk i Bibelen, og hvordan den er viktig og aktuell i dag. Til og med i 2018! Boka er også en stille tolkning av innholdet i Bibelen og forsiktig kritikk mot påståelighet.
• Vår mening: Før bokklubben var vi på Sølvberget for et litteraturmøte med forfatteren av boka, som gjorde den enda mer interessant i seg selv. Bibelen blir åpnet på en ny måte. Boka er modig og åpen, selv om vi syns det manglet noen viktige sider av Bibelen. Etterpå tenkte jeg at alle som leser Bibelen skulle hatt et eksemplar av denne i bokhylla.
• Anmeldelse i VG.

4. Lofotveggen - Stig Aasvik

• Boka har ikke et eneste avsnitt eller overskrift! Den er et sammensurium av tanker og følelser og små hendelser fra livet til en småbarnsfar uten jobb, og hans betraktninger om seg selv og samfunnet. Boka er tydelig nostalgisk i forhold til 70-tallet hvor hovedpersonen er født, både i forhold til sted (Lofoten) og hva som var "in" på den tida av musikk, osv. Forfatteren skriver om seg selv, blant annet som ghostwriter for Carl I Hagen.
• Vår mening: En av oss hata boka! Hun sa den var det reneste kaos, og kalte den et innadvendt navlebeskuende og sentimentalt rot! Jeg må innrømme at det var vanskelig å komme inn i den, cirka de første 100 sidene, men så hadde jeg en 50 sider hvor jeg var virkelig med i drivet og fulgte forfatteren, før jeg igjen kavet meg gjennom de siste 50-100 sidene. Boka var morsom til tider, spesielt når den beskriver (og overdriver) opplevelsen av å skrive for Hagen og hvordan det er å være på jobbkurs med NAV. Da får en nesten vondt av politikeren og NAV, selv om mye er tatt på kornet. Som virkelighetslitteratur er det irriterende at forfatteren virker som om han er mer opptatt av å utbrodere problem enn å gjøre noe med dem, men dette er jo forsåvidt menneskelig, og kanskje mest irriterende fordi en kjenner seg igjen selv. Utfordrende, men verdt å lese, syns jeg. 
• Anmeldelse i Stavanger Aftenblad.

Kommer tilbake med en liten anmeldelse av de siste bøkene vi har lest:

5. Begynnelser - Carl Frode Tiller

6. Liv andre har levd - Edvard Hoem.

7. Kim Jong-un - et skyggeportrett av en diktator - Sun Heidi Sæbø

8. De skyldfrie - Gaute Heivoll