Jeg - en miljøforkjemper?

NRK super

Etter at jeg leste Bienes historie av Maja Lunde endret noe seg for meg i forhold til miljøet. Boka er - både i fortid, nåtid og fremtid - tre oppdiktede historier om hva som kan skje når biene forsvinner og hvilke konsekvenser det har for menneskene. Forfatteren har forestilt seg at i Kina om ikke alt for mange år, så er biene helt borte og matmangelen er stor som følge av dette. Folk må selv klatre opp i trærne og befrukte blomstene. Denne boka, samt Begynnelser av Carl Frode Tiller, om naturen vi holder på å ødelegge, har fått meg til å tenke og har virkelig åpnet øyene mine for miljøproblemene vi står ovenfor i dag. 

Dette et absolutt ikke selvsagt for meg, dessverre. Jeg som hører til de som på 90-tallet lo og tullet med Save the whales-organisasjoner og ikke forholdt oss til klimaet. Det var bare snakk om noe som ikke angikk meg, følte jeg. Jeg forstod ikke hvorfor det ble fuzzet sånn over. Vi hadde det vel bra nå, sånn vi hadde det? Virkelig mangel på kunnskap og forståelse! Nå, derimot, er jeg blitt skikkelig bekymra. 

Når jeg ser at de bygger verdens lengste bro i Kina lurer jeg nå på hvordan fiskelivet blir påvirka av det. Når jeg hører om de store cruisebåtene som legger til kai i Bergen liker jeg ikke tanken på hvor mye de forsøpler og hvordan det ser ut etter dem når de drar. Når de bygger ut her mellom Kåsen og Tjøtta/Bryne blir jeg indignert over 1000 nye husstander som skal bli tatt av udyrka og dyrka mark. Store flotte områder vi lekte i som barn i Verdalen, er nå erstattet med boliger. Det gjør meg trist. Og jeg lurer på hvorfor de ikke kan bygge på fjell heller, slik de har gjort på Lye. 

Den store oppvåkningen kommer for sent og jeg er såre klar over det. Ikke klarer jeg gjøre så mye med det heller enn å sortere godt og prøve å ikke forbruke så mye. Kjøpe minst mulig ting! Jeg kan stoppe sokker, bruke poser om igjen og gi bort klær til Ukraina eller Fretex. Men ellers er jeg enda en del av den store statistikken som kjører bil og reiser på turer med fly og ikke aner hvordan miljøproblemene kommer til å utarte seg i framtida. 

Men det som har endra seg i meg siden den boka, er bra. Jeg tenker mer, jeg prøver mer, jeg snakker mer om det med andre. Det gjør noe med holdningene mine. Og det er i alle fall en begynnelse.