Fotokreditering: sjelemat.blogspot.com
Et nytt år bærer alltid muligheter med seg til å gjøre opp regnskap for året før og ønske noe for neste år, og gjerne også nyttårsforsett som en skal prøve å overholde.
Når jeg ser tilbake på 2018 ser jeg at det var et ganske tøft år. I alle fall om jeg skal se det under ett. Jeg reiste tilbake til Modum Bad og satte ord på hvordan jeg hadde følt meg etter at jeg kom hjem. Det føltes til tider som å falle. På Modum var jeg beskyttet og hjulpet, men så var det livet utenfor, alene.
Jeg ble arbeidsledig i 2018 og har vært det mesteparten av året. Det har vært utfordrende. Jeg elsker å jobbe, og det gir stor mening til livet mitt, og selv om ikke alltid helsa har spilt på lag, ofrer jeg mye for å kunne jobbe og gjøre det så bra som mulig. Jeg elsket jobben min som fribykoordinator på Sølvberget i Stavanger, og det var trist at en epoke var over. Hva skulle jeg gjøre nå? Det var mye usikkerhet å gå inn i 2018 uten fast inntekt og noe som fylte dagene mine. Jeg har virkelig fått kjenne på hvem jeg er uten å prestere noe. Jeg har fått kjenne på mye kjedsomhet, og et strev etter å fylle dagene mine med egne strukturer. Som mitt søskenbarn sa om tida hun var arbeidsledig: - Du blir sløvere av å være arbeidsledig. Noen dager er det som om du var en gammel dame og takker nei takk til å treffe noen fordi du skal på apoteket! Andre dager er det eneste du presterer før samboeren kommer hjem fra jobb, at du har tatt ut av oppvaskmaskinen!
Jeg kan kjenne meg igjen i det. Jeg har uendelig med tid, og skulle gjort så mye, men det er ikke alltid så lett. Tidvis snudde jeg døgnet også, kom meg ikke i seng og heller ikke opp tidlig om morgenen.
Jeg jobba også som lærer noen måneder på Hognestad skole, og fant ut at jeg hadde mye nostalgi fra mine sju år som lærer. Det ble tydelig for meg hvorfor jeg hadde gått videre, og jeg ble minnet om at jeg tok videreutdanning for å gjøre noe annet. Det var greit å jobbe som lærer igjen, men ikke like kjekt som før, og det er et yrke jeg ikke tror jeg vil bli gammel i. Så den døra jeg hadde holdt åpen i alle årene etter at jeg sluttet, fordi jeg har så mange gode minner og elsket jobben min på det tidspunktet, ble plutselig lukket. Det var litt skummelt. Jeg hadde jo alltid tenkt at jeg jo bare kan gå tilbake til læreryrket. Nå forstod jeg at, om jeg ikke må, ville noe annet. Men i og med at ikke noe hadde dukket opp, visste jeg ikke hvor jeg skulle sikte.
Så - store utfordringer i 2018. Men også mange gode opplevelser.
Hvert år rundt nyttår ber jeg Gud om en retning for det nye året. Jeg legger det gamle bak meg og spør om han har et ord eller to til meg for hva han har for meg i det nye. Som regel pleier jeg å få svar. I januar 2018 hørte jeg ordet celebration. Jeg ble overrasket over svaret og ante ikke hva det betydde. Jeg kom ikke på at jeg jo fylte 40 i november, det var enda så langt borte. Ettersom jeg kom på bursdagen min, begynte jeg å reflektere over hva jeg kunne feire ved fylte 40. Kunne jeg egentlig feire så mye når jeg ofte kjente på at jeg var arbeidsledig og ikke hadde noe daglig å gå til? Så mye var ikke på plass i livet mitt, hva kunne jeg feire? Jeg tenkte at jeg måtte se med nye øyne på livet mitt og dukke litt dypere. Noe jeg kunne feire var det jeg hadde i livet mitt, fant jeg ut. Da vinteren nærmet seg og det begynte å bli kaldt kjente jeg glede ved å kunne legge meg i en varm seng, uten å fryse slik millioner av mennesker gjør på kloden. Jeg tenkte på vinteren som nærmet seg i Nord-Korea og alle som kom til å dø av frost om det ble for kaldt. Det fikk meg til å be for dem, om at det skulle bli mildt, og kjenne takknemlighet for min egen seng.
Jeg kjente også takknemlighet for alle jeg hadde i livet mitt, og alle de jeg har en god relasjon til. Det er mange. Jeg elsker familien min og koser meg med tantungene mine, selv om de begynner å bli større og trenge meg på en annen måte enn før. Jeg er så heldig å ha en toåring til nevø som bringer så mye glede og latter til oss alle og det gjør godt å komme seg ned på golvet og leke med tog og gravemaskiner. Å se livet gjennom en liten sine øyne gir visdom.
Jeg kjenner mange (og jeg har plass til flere!), og de fleste på et dypt plan. Jeg har ikke mange overfladiske vennskap. Det er mennesker jeg vet jeg kan stole på og som holder. Jeg vet hva som skjer i livene deres og hva som rører seg i hjertene, og jeg kan dele mye av meg selv. Jeg er heldig. I lange måneder uten jobb har jeg kunnet gå mye på kafé og besøk og være ekstra sosial. Det har hjulpet mot kjedsomhet, og jeg er svært takknemlig at de har hjulpet å fylle året mitt med mening.
Jeg har mye å være takknemlig for i 2018. Og så kom bursdagen min med stormskritt, og jamen ble det skikkelig feiring og fest, en virkelig celebration av det å fylle 40, å være midt i livet, å feire livet mitt rett og slett, for det er mye å feire, bare jeg leter.
For dette året, 2019, har jeg ikke så mange forsett. Jeg tenkte jeg skulle holde meg mest mulig sukkerfri en måned i alle fall. Det har blitt veldig mye god mat og snop i desember! Nå må jeg tilbake i gode rutiner og sunnere (og kjedeligere) matvaner. Og så har jeg fått et ord fra Gud, tror jeg, som jeg enda ikke forstår. Da jeg ba syns jeg å høre ordet: Frihet. Frihet - for 2019. Enda vet jeg ikke hva det betyr. For hva er frihet? Vi lever jo i et fritt land, jeg har frihet til å tro og mene det jeg vil, jeg har frihet til å gå på skole og skaffe meg arbeid, og jeg har stor frihet som kvinne. Mesteparten av tida mi kan jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre. Hvorfor dette ordet? Men det blir spennende å finne ut av. Jeg tar det med meg og lar det ligge bak i hodet mitt nå når januar har begynt, nå når det er nye begynnelser og nye sjanser og nye gleder som forhåpentligvis ligger foran meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar