Uke 2: Godhet

Uke nummer to er ferdig i Bergen og jeg er fremdeles her. Det hender jeg har lurt på hvor lenge jeg vil holde ut når alt det nye og ukjente overvelder meg, eller når jeg merker koronaens konsekvenser i en av Norges største studentbyer.

På fredag var Karen, en av mine romkamerater, og jeg en tur på universitetet, til avdelingen vår HF, humanistisk fakultet. Karen skal bli lektor og jeg studerer språk, så det er samme avdeling. Jeg var så heldig å ha henne som guide, men det ble en litt stusselig affære. For det var ingen ting storslått ved HF-byggene når det nesten ikke er folk, og alt er øde og forlatt. Til og med i biblioteket satt det noen få sjeler og jobbet, og hele stemningen er litt tung. Store deler er lukket ned og avstengt, og utenfor sitter det en sikkerhetsvakt! Jeg skjønte ikke helt hvorfor han var der, men sikkert for å passe på at vi følger regler og forskrifter, noe som bare gjør stemningen enda verre. 

Stemningen syns jeg forflytter seg litt inn i våre daglige Zoom-undervisningstimer. Det er som om alle er litt apatiske og avventende, og det er lite initiativ. Jeg kjenner at jeg nesten ikke får puste. Så derfor har jeg prøvd å gjøre noe med det i alle fall, og har vært med å starte tre forskjellige kollokviegrupper. Alt som trengs noen ganger er jo bare at noen begynner, og at noen spør. Så på mandag, tirsdag og onsdag denne uken blir det kollokvie med tre forskjellige "gjenger", det gleder jeg meg til. 

Noe jeg har fått merke betydningen av denne uken, er hvordan det føles når en er ny og litt ensom å bli møtt med godhet. På fredag fikk jeg en melding av Liva, en for meg ukjent kvinne, konen til Arnt Jakob, en pastor jeg har hatt litt kontakt med, om jeg ville komme på middag, eller shabat, på kvelden. Søsteren hentet meg på bybanen, selv om det var et stykke fra der hun bodde, og sammen gikk vi et stykke oppover Fløien for å komme oss til leiligheten. Der ble jeg møtt med mye varme, to små barn, god mat og fellesskap av høy kvalitet. Så godt det var å være i et hjem med en familie igjen, og se små barn hoppe rundt omkring. Tenk at alle disse fremmede, som jeg ikke kjenner fra før, inviterte meg hjem til seg, og prøvde å bli kjent med meg. Flere andre som jeg ikke kjenner godt har tatt kontakt for å treffes. Det gjør meg ydmyk og det gjør noe med meg og all usikkerheten jeg kjenner på. Og det slår meg hvor langt litt varme og godhet kan strekke. Hvor mye det kan bety for noen som virkelig trenger det.

Så selv om jeg enda ikke er på plass her og jeg av og til lurer på hva det er jeg har begitt meg ut på, så er det slike opplevelser som varmer meg og gir meg håp, og tålmodighet til å fortsette en uke til i dette nye livet i denne utfordrende tiden i Bergen. 

Karen, min romvenninne, bruker fredag dag til å vise meg rundt på HF. Veldig fint med snøen og alt, men litt stusselig uten alle studentene som vanligvis vrimler rundt omkring. Jeg gleder meg til bedre tider!

Musikkpaviljongen eller blomsterpaviljongen? Jeg vet ikke helt hva det heter her, men her stopper bybanen (ikke T-banen, Gud forby!) i sentrum, og her går jeg forbi nesten hver dag. I bakgrunnen er et av de berømte Bergensfjellene, kanskje Ulriken? Jeg vet ikke helt enda. Stedsans er jo, som mange vet, ikke min sterkeste side.

Christina ringte meg på torsdag og så satt vi og skravla sammen slik som dette. Jeg var på Starbucks og midt i kollokvie med en studiekamerat, Jonah og Isabella var midt i blodseriøs maling av eggekartonger. I gull og rosa, selvfølgelig. Så laget Christina mat mens vi skravla om livene våre. 

De utrolig fine romvenninnene mine, Solveig og Karen. Her gikk hele lørdagen til baking.

Jeg ble superhappy da jeg fant dette midt i Bergen sentrum - en hel isdisk full av 24 forskjellige typer mochi!! Har dere smakt det? Det er helt fantastisk. Iskrem inni en saftig risdeig. Favoritten til nå er salt karamell og mango. Jeg hadde veldig lyst å gå berserk, men hver lille ball koster 20 kroner. Hvis noen vil prøve, så vil jeg anbefale Hennig Olsens mochi-is (6 stk) til 75 kroner pakken.

Kinesisk lekse nummer to. Her skriver jeg om min og andres familie, forteller om min svoger som er pastor, og søster som er lærer

Ikke bare en, men faktisk to ganger denne uken ble dette middagen min! McDonalds. Sjelden har jeg følt meg mer student enn da jeg satt på McDonalds med kinesiskbøkene mine foran meg til venstre, og HappyMeal med 4 chicken nuggets og liten pommes frites foran meg til høyre...